Heisann!
Her på gården går det for det meste i ikke-økologisk jordbruk, det betyr altså at jeg bruker kunstig gjødsel og sprøytevernmidler, som roundup. Jeg prøver så godt jeg kan å være forsiktig med bruken av kunstige ting på plantene mine, men av og til er det nødvendig. Det er i alle fall det jeg har blitt fortalt gjennom alle år. Men er det egentlig det? Eller er det bare det at vi mennesker er blitt så avhengige av moderne ting, at vi glemmer at landbruket i gamle dager overlevde helt fint uten noen former for kunstig hjelp?
Jeg har den siste tiden tenkt mer og mer på å gå over til et økologisk jordbruk. Og ja, det kan defineres som et tapsprosjekt – men det å drive et lite småbruk kan ikke beskrives som noe annet enn et tapsprosjekt. Den jorda her er den eneste jorda vi har å leve på, og vi burde vel gjøre så mye vi kan for å sikre dens fremtid. Blant annet ved å drive med økologisk jordbruk og å minimere kjøttinntaket.
Økologisk landbruk handler om at man skal følge føre-var-prinsippet, altså at man burde tenke fremover. At jorda kanskje ikke tåler så mye belastning, og at man ikke burde sprøyte masse kunstige ting inn i jorda. Også må man jo også huske på at man dyrker mat som folk skal spise, og jeg kjenner jeg blir mer og mer skeptisk til å spise mat som er sprøytet full av roundup. Dette fordi jeg hele tiden leser nye skrekkhistorier om dette plantevernmiddelet. Og ifølge FN kan roundup fremkalle kreft. Ikke vet jeg, jeg er bare en enkel fyr som lever drømmen om et enkelt liv på landet. Jeg er ikke politiker eller forsker, jeg vet ikke hvor riktig påstandene er, men jeg føler jeg har et ansvar. Et ansvar for generasjonene som kommer etter meg, og et ansvar for å ivareta norsk landbruk og dens viktige historie.
Men så er det også det faktum at man må prøve å mette flest mulig mennesker på en gang, og ved økologisk jordbruk produserer man mindre mat, enn når man bruker kunstige plantevernmidler. Men det er ikke sånn at norsk landbruk akkurat flommer over av økologiske produkter, faktisk er det bare 5,6 % av den dyrka jorda i Norge som er økologisk. Men så er det jo noen som sier at dette ikke er sant, og at økologisk jordbruk metter flere mennesker. Neimen vet jeg hva som er riktig eller sant, men jeg tror man må følge magefølelsen. Og min magefølelse sier meg at det er lurt å være føre-var, og i alle fall gjøre sitt beste for at jorda blir bevart og at menneskene på denne jorda skal få leve bra, i flere generasjoner fremover.
Så jeg har tatt valget, jeg skal sakte men sikkert bevege meg mot økologisk landbruk. Hvordan jeg skal gjøre dette, og hvordan jeg skal finansiere dette, vet jeg ikke ennå. For å være helt ærlig, jeg vet ikke om mulighetene ligger der – det kan hende jorda hos meg har blitt avhengig av roundup og så videre. Tror at første steg jeg må gjøre er å organisere tankene mine, finne ut hva slags midler jeg bruker på plantene mine nå – og kanskje oppsøke noen andre bønder som driver med økologisk jordbruk. Vet ikke om det er så mange økologiske gårder her på Vestlandet, det kan hende jeg må ta meg en tur østover for å finne noen eksperter. Men en ting er sikkert, jeg skal i hvert fall prøve så godt jeg kan å utvikle en bærekraftig gård, hvor muligens generasjonene som kommer etter meg kan drive gården. Jeg vil oppdatere bloggen jevnlig om min vei mot et økologisk landbruk, det er bare å følge med.