Innlegg

På vandring i Geiranger

Fosseråsa i Geiranger er en populær turistattraksjon her i Geirangerfjorden. Det er en tursti som tar deg gjennom vakre omgivelser av fosser og med naturskjønn utsikt over fjorden. Det er en magisk tur, både for deg som er vant til å ferdes i fjellet, men også for dem som er litt mindre trenet. Ta familien under armen og kom på besøk til Geiranger.

Uforglemmelig opplevelse ved elvebredden

Fosseråsa er en av de fineste og best merkede turstiene i Geiranger. Stien er skiltet fra Geiranger sentrum til Storsæterfossen, som er en av mange majestetiske fosser i verdensarvlandsbyen. Turen byr på et vell av opplevelser, og har tre distinkte etapper:

Etappe en – til Norsk Fjordsenter

Start fra Joker landhandel i Geiranger sentrum og gå i sørøstlig retning (til høyre) på kommuneveien, forbi skolen og Geiranger campingplass, kryss deretter brua. På den andre siden av elva, ta veien oppover til venstre. Ved Gjørva passerer du den sjarmerende gamle kraftstasjonen og går opp på en trapp laget av forvitringsstål. De 327 trinnene tar deg hele veien til verdensarvsenteret for Vestnorske fjorder. Trenger du en pust i bakken, kan du ta en pause for å nyte utsikten, eller ta et kjapt spill poker på telefonen.

Lengden på denne del er 0,9 km, 90 meter over havet, og varighet: ca. 20 min

Attraksjoner/opplevelser på denne etappen:

• Fossløypa og forvitringsståltrappen med fjordvendte utsiktsplattformer
• Storfossen
• Verdensarvbesøkssenter (Norsk Fjordsenter) med utstillinger, kafé og butikk

Etappe 2 – til Vesterås

Fra Norsk Fjordsenter fortsetter du over trebroen mot Hotel Union. Ta til høyre og gå oppover langs veien i ca 100 meter, ta deretter til venstre som skiltet. En grusgang krysser marka og fortsetter til den skogkledde åssiden kalt ‘Mørkja’, der den gamle veien til Vesterås før gikk. Stien er delvis grus, delvis steinbelagt. Noen seksjoner har ennå ikke blitt oppgradert, men det er en tydelig, bred gangsti hele veien, som bukter seg oppover i den lune skogkledde åssiden. Stien ender ved fjellgården Vesterås.

Lengden på denne del er 1,5 km, 230 meter over havet, varighet: ca. 45 min

Attraksjoner/opplevelser på denne etappen:

• Gangstien
• Rester av gamle slåtteskur
• Gamle steinmurer

Etappe 3 – til Storsæterfossen

Fra fjellgården Vesterås går du langs stien i sørøstlig retning (til høyre) forbi hyttene, og svinger umiddelbart inn på traktorsporet til venstre. Det er skiltet der stiene møtes. Traktorsporet krysser de bratte engene. Gå deretter til venstre gjennom en liten port, hvor du går tilbake til stien. Når du er kommet halvveis går stien sammen med den gamle gangstien fra Vesterås. Dette kan være en alternativ rute for returturen, men vær oppmerksom på at denne ruten ikke er oppgradert for besøkende, den er en naturlig gangsti og terrenget er noe mer krevende. Storsæterfossen ligger ved inngangen til den praktfulle Vesteråsdalen. Fra hovedstien går det en kort utløper som tar deg ned til platået over fossen. Du kan gå videre herfra på en smal hylle bak det brusende vannet. Et gjerde gir beskyttelse mot kløften nedenfor.

Lengden på denne del er 1,5 km, 240 meter over havet, varighet: ca. 45 min

Attraksjoner/opplevelser på denne etappen:

• Vesterås fjellgård
• Storsæterfossen
• Panoramautsikt over fjorden og fjellene

Stien er skiltet ved startpunkt og ved alle veikryss. Det er satt opp en rekke informasjonstavler underveis som gir detaljer om den lokale natur- og kulturhistorien. Alle tekstene fokuserer på rollen som vannet spiller for oss alle sammen, og spesielt her i området. Fosseråsa tursti er populær destinasjon, og første etappe er spesielt godt brukt. Det er imidlertid mulig å nyte stien nærmest forstyrret helt på egenhånd, akkompagnert av ingenting annet enn lyden av vannet som bruser, fuglesang og vinden som hvisker mellom bladene. Det er en virkelig fantastisk opplevelse som anbefales på det varmeste.

Boost din produktivitet med gratis musikk fra Spotify

Har du noen gang følt deg umotivert og sliter med å finne inspirasjon i løpet av arbeidsdagen din? Det har jeg opplevdd, men jeg har funnet en fantastisk måte å øke produktiviteten min på. Ved å lytte til musikk fra Spotify kan det booste din produktivitet. Og enda bedre, ved å bruke Audials Music kan du laste ned musikken din fra Spotify og høre på den uten avbrytelser. Jeg vil gjerne dele mine erfaringer med deg og fortelle deg hvordan du kan gjøre det samme.

Introduksjon til Audials Music og dens funksjoner

La meg først introdusere deg for Audials Music og noen av dens fantastiske funksjoner. Det er virkelig den ultimate løsningen for alle musikkelskere der ute! Audials Music har en fantastisk funksjon som heter Spotify Downloader, som lar deg laste ned favorittsporene og spillelistene dine fra Spotify helt gratis og uten avbrytelser. Og hvis du bestemmer deg for at programmet ikke passer for deg, er det like enkelt å avinstallere det som å installere det.

Hvordan kan musikk øke din produktivitet på jobb?

Selv om musikk kan være en kilde til distraksjon, kan det også brukes til å øke fokus og konsentrasjon. Ved å velge riktig type musikk, kan du unngå stress og jobbe mer effektivt. Her er noen tips jeg vil dele med deg for å bruke musikk til å øke produktiviteten din:

• Finn en spilleliste som passer til ditt arbeidsmiljø. Dersom du jobber med tungt fysisk arbeid som meg trenger du kanskje å høre på noe energisk når du jobber. Eksperimenter med forskjellige typer musikk og se hva som fungerer best for deg og ditt arbeid.
• Søk etter spesifikke sanger eller artister i forkant av arbeidstiden. For eksempel ved å bruke Soundcloud kan du oppdage nye artister og eksklusive låter. For være mer produktiv hjelper det å finne din favoritt musikk før du drar på arbeidsplassen din.
• Slå av dine notifikasjoner mens du lytter til musikken. Du ønsker ikke at din produktivitet blir avbrutt av notifikasjoner som e-mails eller sms'er. Sørg for at alle disse distraksjoner er avslått av før du begynner å lytte til musikken.
• Stress under arbeidsdagen kan redusere produktiviteten din betraktelig. For å ta vare på helsen må man huske å ta det rolig under arbeidsdagen. En spilleliste med rolig og behagelig musikk kan hjelpe deg å føle deg mer avslappet i løpet av en slitsom arbeidsdag.

Ved å bruke Audials Music kan du laste ned gratis musikk fra Spotify og du kan lytte til fengende musikk mens du jobber. Dette kan øke produktiviteten din og forbedre din helse. Jeg anbefaler derfor å bruke Audials Music og begynne å lytte på musikken du elsker og motiveres a

Hva betyr egentlig økologisk?

Økologisk produksjon har blitt stadig mer populært de siste årene, men det kan være litt bingo å vite hva som egentlig kvalifiserer som økologisk og hva de forskjellige etikettene betyr. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som egentlig ligger bak økologisk produksjon - og hva du må tenke på når du kjøper økologiske varer.

Hva er økologisk?

I følge Mattilsynet (2019), er økologisk mat produksjon basert på en bærekraftig driftsform som tar hensyn til miljøet, dyr og mennesker. For at et produkt skal kunne merkes med økologisk, må det oppfylle strenge krav fra EU. Kravet innebærer blant annet: 

• Raske og naturlige metoder for dyrking og avling
• Minimalt bruk av kunstige tilsetningsstoffer i maten
• Dyrene skal fôres med naturlige fôrvarer, ha gode leve- og dyrevelferdsforhold og ikke være underlagt unaturlige forhold
• Bruk av kortreiste råvarer der det er mulig
• Drift med minimal påvirkning på miljøet og omgivelsene

Fordeler med å spise økologisk

Når det gjelder mat, er det mange fordeler med å spise økologisk. For det første er økologisk mat sunnere enn vanlig mat. Dette skyldes at den ikke inneholder kunstige ingredienser og tilsetningsstoffer, og at den ofte er rik på næringsstoffer som vitaminer og mineraler. I tillegg er økologisk mat mer miljøvennlig enn vanlig mat, siden den ikke inneholder kjemikalier som kan være skadelige for miljøet. Endelig er økologisk mat ofte bedre tasting enn vanlig mat, da den smaker mer naturlig.

Ulemper med å spise økologisk

De fleste er enige om at økologisk mat er sunnere for oss, og bedre for miljøet. Men det er noen ulemper ved å spise økologisk som man bør være klar over. For det første er økologisk mat ofte dyrere enn vanlig mat. Dette gjelder spesielt dersom du kjøper mye av denne typen mat, eller hvis du kjøper den fra et utsalg som ikke selger så mye av denne typen mat. Dessuten kan det være vanskelig å finne økologisk mat i noen butikker, særlig i mindre byer.

Alternativer til økologisk mat

Det finnes en rekke alternativer til økologisk mat, og det er ingen fasit på hva som er best. For de som ønsker å spise sunt og miljøvennlig, kan det være lurt å fokusere på matvarer som er produsert lokalt og/eller fairtrade-merket. Lokalmat er ofte bedre for miljøet, da den ikke har blitt transportert over lengre distanser. Fairtrade-merkede produkter gir bedre betingelser for arbeiderne i landene der råvarene blir dyrket eller produsert. Dette gjelder både lønn og arbeidsforhold.

Konklusjon

Økologisk handler om å produsere mat og andre varer på en måte som er skånsom for miljøet. Det innebærer blant annet å bruke færre kunstige tilsetningsstoffer, mindre energi og vann, og å unngå bruk av farlige kjemikalier. Produksjon av økologiske varer tar vanligvis litt lengre tid, men resultatet er ofte verdt det!

Slik kan du tjene penger på julaften

Har du lyst å tjene litt ekstra penger på julaften? Da er bitcoin muligens noe for deg. Bitcoin er et kryptovaluta, det vil si et digitalt pengevesen som ikke kan fysisk settes i hånden. For å sette inn penger (eller ta ut penger) må du betale med noe annet du har lagret på det digitale nettverket.

Hva er kryptovaluta?

En av de mest populære måtene å tjene penger på julaften er å investere i kryptovaluta. Kryptovaluta har blitt en veldig populær investering de siste årene, og mange mennesker har tjent mye penger på å investere i kryptovaluta. Det er imidlertid viktig å huske at kryptovaluta kan være en risikabel investering, og det er derfor viktig å gjøre nøye undersøkelser før man investerer i kryptovaluta.

Det finnes mange forskjellige typer kryptovaluta, og det er derfor viktig å velge den type kryptovaluta som man tror vil gi deg den beste avkastningen. Bitcoin er for eksempel den mest populære typen kryptovaluta, og mange mennesker har tjent mye penger på å investere i Bitcoin. 

Ethereum - hva er det?

Når det kommer til kryptovaluta, er Ethereum en av de mest populære. Dette skyldes delvis at det er en av de første kryptovalutaene, men også på grunn av dens unike funksjoner. I denne guiden vil vi forklare hva Ethereum er, hvordan det fungerer og hvordan du kan bruke det. Ethereum er en desentralisert søkemotor som gir brukerne mulighet til å sende og motta penger over internett.

Kryptovalutaen ble lansert i 2015 og har siden blitt stadig mer populær. Ethereum-plattformen gjør det mulig for utviklere å bygge desentraliserte applikasjoner (DApps) på toppen av blockchain-teknologien. DApps har fordelen av å være transparente, sikre og desentralisert. En av de mest unike funksjonene til Ethereum er dets ERC20 tokens. Disse tokene kan brukes til å representere alt fra verdisaker som aksjer eller obligasjoner, til digitale eiendeler som bilder eller musikkfiler.

Hvilke typer casinospill som er de beste for å vinne

Det er alltid hyggelig å spille et spill eller to i jula, og hvis du vinner penger på det, er det enda bedre. Her er noen tips om hvilke casinospill som er de beste for å vinne. Blackjack er et av de enkleste og mest populære casinospillene. Målet ditt er å slå dealeren uten å gå over 21. Dette spillet handler mye om flaks, men det er også mulig å bli god til å telle kort, noe som kan gi deg en klar fordel.

Roulette er et annet populært casinospill som handler mye om flaks. Her satser du på hvilket tall som kommer opp når kulen stopper i hjulet. Hvis du har hellet med deg, kan roulette være en veldig lønnsom affære! Pokerspill – Pokerspill som Texas Hold’em og Omaha Hi-Lo er svært populære blant profesjonelle spillere, og det er ikke uten grunn.

Klimavennlig politikk om økologisk kjøttproduksjon

Kampen for klimaet kan føre til en ny verden, hvor vi må ta visse tiltak for å redde miljøet vårt. Dette er ikke lett, og man kan se at det er mange partier med ulik politikk for miljø.

Hva er klimavennlig politikk?

En klimavennlig politikk er en politikk som sikter seg inn på å redusere de negative effektene av klimaendringer. Dette kan gjøres på flere måter, for eksempel ved å investere i fornybar energi, eller ved å sette i gang tiltak for å begrense utslipp av klimagasser.

Det er mange grunner til å velge en klimavennlig politikk. For det første er det et moralsk ansvar overfor fremtidige generasjoner. Klimaendringene vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker, dyr og natur verden over, og vi har et ansvar for å gjøre det vi kan for å redusere disse effektene.

Ved å lese et politisk parti sitt partiprogram, kan man lett finne ut av om de fører klimavennlig politikk.

Hva gjør man for å skape endring?

Det er viktig å velge politikk som tar hensyn til klimakrisen. Dessverre ser vi ofte at politiske beslutninger gagner en side mer enn den andre. For eksempel kan bedrifter som produserer mye forurensing få store skattelettelser, selv om dette påvirker miljøet negativt. På en annen side kan tiltak for å redusere klimagassutslipp være dyre og vanskelige å gjennomføre, noe som igjen kan føre til at politikerne velger andre løsninger.

Derfor er det viktig at vi velger politikk som er bra for miljøet og politiske partier som tar klimakrisen på alvor. En enkel måte å sette seg inn i partienes miljøpolitikk og finne ut hvem du burde gi din stemme til er å bruke en valgomat. Ved å svare på spørsmål og rangere dine interesser kan du raskt og effektivt finne ut akkurat hvem som fortjener din stemme ved neste valg.

Økologisk kjøttproduksjon - for en bærekraftig fremtid

Økologisk kjøttproduksjon er en bærekraftig og miljøvennlig måte å produsere kjøtt på. Klimavennlig kjøttproduksjon er svært viktig for å bevare jordens ressurser, redusere klimagassutslipp og sikre at maten vi spiser er trygg og sunn.

Økologisk kjøttproduksjon innebærer at dyrene får gå ute på beite, slik at dyrene ikke trenger å spise kunstig fôr eller bruke antibiotika. Dette gjør at dyrene blir friske og sterke, og gir også en bedre smak på kjøttet. I tillegg reduserer dette behovet for bruk av sprøytemidler, noe som igjen bidrar til å bevare jordens ressurser. Partienes ståsted innenfor landbruk og støtte av økologisk kjøttproduksjon er derfor viktig. Ikke bare for klimaet, men også for økt dyrevelferd.

Kos deg med spill og annen underholdning på gården

Lange dager på gården er noe som gjør at man blir sliten. Sånn er det bare, og alle som har vært en del av gårdsarbeid vet at dette er sant. Det er givende arbeid, men man blir fysisk og mentalt sliten av det store ansvaret det innebærer. Det er også noe som er skikkelig koselig og en jobb mange elsker, men det å kunne ta seg gode pauser innimellom er utrolig viktig. Og det er akkurat derfor vis kal dykke mye dypere inn i dette her – slik at du kan finne inspirasjon til dette hvis det er noe du kanskje også trenger. Ting er best når man kan få lov til å være uthvilt og gleder seg – og med gode pauser som er fylt av gode ting, øker sannsynligheten for dette.

Når du vil ha en pause, helt alene

Det er mange grunner til at man kanskje ønsker seg en liten pause, og det kan være stor forskjell mellom de pausene man har mets lyst til å være sammen med andre – som er noe vi kommer nærmere inn på senere, og de der man bare ønsker seg å være ganske alene egentlig. Når man vil ha en pause der man bare kan få lov til å koble av helt alene, er det å spille casinospill noe som passer veldig godt. Dette egner seg for eksempel spesielt godt til korte pauser der man kanskje ikke har tid til å gjøre noe annet enn det man kan gjøre akkurat der man er. Det å ha spill på mobilen er for eksempel noe som gjør det veldig enkelt å fylle en liten pause.

Hvis du vil spille på nett er det mange spennende plattformer du kan velge mellom. En populær plattform er for eksempel https://casinopanett.io/ der du kan velge mellom mange forskjellige spill og det er derfor enkelt å finne noe som passer akkurat det du har lyst til å spille der og da. Det er virkelig en av styrkene ved å velge å spille på denne måten, fordi det egner seg i stort sett alle sammenhenger og gir deg mulighet til å velge noe raskt, slik at man kan kose seg med så mye som mulig av pausen sin.

Når man jobber på gård, er det mange små pauser som dukker opp i løpet av dagen. Det å jobbe på denne måten, er nemlig på mange måter med en livsstil enn det er en jobb. Det er en jobb som fortsetter hele døgnet, noe som betyr at det er mange naturlige pauser innimellom oppgavene. Og selv om det er mange gode pauser du kan fylle alene, er det også fint å kunne fylle de litt lengere pausene med sosialt samvær med andre, slik at du får litt mer variasjon inn i dagen din.

Når du vil ha en pause, sammen med andre

Det å ta seg en pause sammen med andre, er noe som er veldig fint å prioritere hvis man har behov for å slappe av på en måte som også gir deg noe. Dette er pauser som kan være krevende noen ganger, og helt perfekte andre ganger, så det handler i høy grad om å bare kunne kose seg og slappe av på akkurat den måten som føles riktig. Her er noen av de tingene som er gode å gjøre hvis man ønsker å ta en pause sammen med noen, enten det er på slutten av dagen eller midt på arbeidsdagen på gården, for alle som er tilknyttet en gård, vet at jobben i grunnen aldri slutter så alle pauser er gode pauser.

• Spill kortspill sammen! Spillene du spiller alene på casinoer på nett, kan du ofte spille sammen med andre også.
• Se på filmer eller serier sammen
• Gå en lang tur eller dra på trening sammen

Dette er selvsagt ting du også kan gjøre alene, men det er noe fint ved det å kunne dele disse tingene med andre, spesielt når man har en jobb som kanskje ikke er så veldig sosial og derfor er det litt ekstra fint å dele tiden sin med andre på denne måten. Mange som jobber på gård setter stor pris på den avkoblingen som finnes i pauser sammen med andre – spesielt når man ser på det faktum at arbeidsdagen til de som jobber på gård, er noe som fortsetter mye lengere enn det en arbeidsdag for de som har en vanlig jobb. Dette er derfor pauser som er gode fordi det gir en følelse av et faktisk avbrekk og er en pause man virkelig trenger.

Hva er egentlig økologisk kjøtt?

Økologisk kjøtt er kjøtt som er produsert på en økologisk måte. I denne artikkelen skal vi prøve å forklare hva nettopp dette innebærer. 

Hva er økologisk kjøtt?

Økologisk kjøtt er kjøtt som er dyrket i samsvar med økologiske prinsipper. Dette innebærer at dyrene får gå fritt på beite, og ikke blir foret med kunstigfor eller antibiotika. Kjøttet har derfor en annen smak og kvalitet enn konvensjonelt dyrket kjøtt. Kjøttet skal også være frie for raske veksthormoner. Dyrene som produserer økologisk kjøtt må ha tilgang på utearealer, friskluft og naturlig beite. Produksjon av økologisk kjøtt tar derfor lenger tid enn vanlig industriell produksjon, noe som gjenspeiles i prisen på sluttproduktet.

Fordeler med å spise økologisk kjøtt

En av de viktigste fordelene med å spise økologisk kjøtt, er at det er sunnere for deg. Økologisk kjøtt inneholder ikke skadelige kjemikalier eller antibiotika som kan påvirke din helse negativt. I tillegg er økologisk kjøtt generelt mer næringsrikt enn konvensjonelt kjøtt. Det kommer alltid ut nye nyheter og fakta om kjøttproduksjon så det kan være lurt å holde seg oppdatert på det siste.

Økologisk kjøtt er også bedre for miljøet. Kjøtt fra dyr som har fått lov til å bevege seg fritt og spise en naturlig diett, produserer mindre skadelige avfall enn konvensjonelt oppdrettede dyr. Dette betyr at det er mindre belastning på miljøet fra produksjon av økologisk kjøtt.

Ulemper ved å spise økologisk kjøtt

Noe av det økologiske kjøttet kan være litt hardere og tøffere enn vanlig kjøtt, fordi det ikke er blitt behandlet med så mange kjemikalier. Det kan derfor ta litt lengre tid å tilberede. I tillegg er det ofte dyrere enn vanlig kjøtt, noe som ikke alle har råd til.

Konklusjon

I denne artikkelen har vi kort forklart hva økologisk kjøtt er, og fordelene med å spise økologisk. I tillegg smaker økologisk kjøtt ofte bedre enn vanlig kjøtt, noe som også er et pluss!

Hva spiser man til julen i utlandet?

Den norske julen og julemat er noe vi nordmenn elsker, men det betyr ikke at vi kan få litt inspirasjon. I Norge spiser vi ofte pinnekjøtt, ribbe og lutefisk til jul. Men hva spiser man egentlig i andre land? 

Her er en liste med julemat fra utlandet. 

Jul i utlandet

Julen er en høytid som feires over hele verden, og dermed kan også maten som serveres under julefeiringene varierer mye fra land til land.

Noen jule tradisjoner i utlandet innebærer spiser lutefisk, mens andre har en helt annen type mat på bordet. I USA er det vanlig å spise kalkun til jul, mens i England er det vanlig å ha biff og Yorkshire pudding. Det er også mange andre land som har sin egen unike mat som de spiser til jul. Hva du spiser avhenger av hvor du feirer jul. Det viktigste med julen er samholdet med dine nærmeste, og med god mat og kanskje litt spill på online casino vet man at julen er ankommet.

Hva spiser man i USA?

I USA spiser man ofte kalkun til jul. Kalkun er en mager og saftig type kylling, og det er derfor et populært valg blant amerikanere. Kalkun kan serveres med en rekke forskjellige pålegg, som for eksempel sopp, bacon eller søtpotetpuré. I tillegg til kalkun er ribbe også en vanlig julerett i USA. Ribbe er svinekjøtt med mye fett, og det er derfor ikke like populært blant de som følger en sunnere livsstil.

Hva spiser man i England?

I England spiser man typisk lammekjøtt, brysselkål og poteter til jul. Kalkun er også en populær rett, og noen ganger serveres det andre typer kjøtt som for eksempel ribbe eller skinke. I tillegg til dette spises det ofte gravy (kjøttkraft), rødkål, grønnsaker, stuffing (fyll) og cranberry saus. Til dessert spiser man gjerne en tradisjonell plomme pudding, eller Christmas pudding som den også kalles. Puddingen inneholder blant annet plommer, kanel, nellikspiker og appelsinjuice, og serveres med vaniljeis eller fløte.

Hva spiser man i Tyskland?

I Tyskland spiser man forskjellige typer kaker og konfekt til jul. De mest kjente er riskrem, julekake, sandkaker og mandelkaker. I tillegg er det vanlig å spise pølser, rødkål og epler med honning. Potetsalat er også populært, spesielt å skylle det ned med en øl eller to. Gås and eller kalkun er heller ikke helt uvanlig.

Hva spiser man i Norge?

Når det kommer til mat på julebordet, er det stor variasjon i hva man spiser i forskjellige land. I Norge spiser man ofte lutefisk, pinnekjøtt og ribbe. Lutefisk er en tradisjonell norsk rett som består av tørrfisk som har ligget i lut (brennevin) og vann i flere dager. Pinnekjøtt er kjøtt fra ryggen eller brystet på sau som har ligget på furubord (pinnekjøttsbrett). Ribbe er svineribbe med svoren på, og serveres ofte med surkål og poteter. Til dessert er riskrem og kake det mest vanlige.

Når man bor i utlandet

I Norge spiser man ofte ribbe og lutefisk til jul, men det er ikke alltid like enkelt å få tak i disse rettene i utlandet. Derfor har vi samlet noen alternativer til hva du kan spise til jul, enten du er ute og reiser eller bor i utlandet.

-Risgrøt: Risgrøt er en klassisk norsk rett, og enkel å lage selv om du ikke er vant med å lage mat fra scratch. Du kan enkelt kjøpe ris, melk, smør og salt på ethvert supermarked, og hakkede mandler eller rosiner til topping.

-Fiskegrateng: Fiskegrateng er en annen populær norsk rett, og relativt enkel å lage. Dette er også en god rett for de som ikke er like glad i ribbe eller lutefisk.

-Pinnekjøtt: Pinnekjøtt er et annet godt alternativ for de som ikke liker de tradisjonelle julerettene.

-Pepperkaker: Ingenting gir lukten av jul like godt som pepperkaker, og det er faktisk ikke så vanskelig å lage selv heller. Kakene kan også pyntes og henges opp eller lage pepperkakehus.

Kortspill med familien er ikke alltid mulig hvis man er ute og reiser i julen, men heldigvis finnes det alternativer som nettbasert kortspill som kan spiller på https://casinokortspill.net/ . På den måten kan man fortsatt ivareta tradisjon, selv om det kanskje ikke er helt det man er vant til.

Konklusjon

Julen og mat er noe som går hånd i hanske. Av og til kan det bli litt overveldende med så mange alternativer, eller kanskje man bare er lei av det samme gamle. Da kan det være en fin anledning til å prøve noe nytt, og hvorfor ikke teste julematen utenfor Norges grenser. Julen handler om å være sammen med dine nærmeste, og det er ofte nettopp over julematen at man har de beste minnene. God Jul!

Vikinglotto – Norges kjære barn

Vikinglotto er kanskje kjent for mange som det som tiltrekker folk til skjermen hver onsdag. Da ringer det inn fra Hamar og baller spretter rundt omkrig. Noen er heldige med å stikke av med topp premien, mens de fleste kanskje ikke er så heldige.

Men visste du at Norge ikke er det eneste landet som spiller Vikinglotto? Det er faktisk totalt 10 land som spiller Vikinglotto og Norge er bare 1 av dem. Derimot skal det sies at Norge topper listene over vinnere. Og visste du hvor de fleste av norske vinnere bor? Det er faktisk i Viken kommune. Totalt er det faktisk 255 lottomillionærer som er bosatt i Viken fylke og det er helt ned til 133 lottomillionærer som er bosatt i Vestland og 102 i Trøndelag. Det fylket som ligger lavest på rangeringen er Agder med bare 35 lottomillionærer. Det skal sies at denne statistikken bare er for Vikinglotto millionærer og skal ikke gjelde for alle – da er det nok enda mer. Du kan lese mer på viking-lotto.org.

Hva er sannsynligheten for gevinst?

Klarer man å gjette på 6 av 48 tall og på 1 av 5 vikingtall, så kan du kalle deg den heldige vinneren av vikinglotto for denne gang. Da får du ikke bare en telefon fra Hamar om at du har vunnet, men du får også en helt svimlende sum utbetalt i nettbanken din etter noen dager. Med det får du også gratis økonomisk rådgivning fra advokatfirmaet Brækhus som jobber for Norsk Tipping og vil være en uavhengig tredjepart i prosjektet.

Og hvis du er så heldig og vinner topp-premien, så er sannsynligheten for det utrolig liten. Det skal faktisk så mye til som 1:61 million sannsynlighet for at du klarer å vinne førstepremien. Andrepremien er bare 1:17 millioner sannsynlighet i forhold, men da får du også utbetalt litt mindre penger enn førstepremien.

Visste du at…

Visste du at bare internasjonale kan vinne 1 og andre premie, mens 3-6 plass er reservert kun for norske spillere i den aktuelle spilleomgangen. Og visste du at totalt 100 000 spillere vinner 3-6 premie hver eneste onsdag. Det betyr at du kan bli den neste vinneren av vikinglotto neste onsdag og kanskje du også er den heldige som går ut med millioner i lommen til neste helg!

Vi anbefaler å spille med vett. Har man spilleproblemer så ta kontakt med en profesjonell som kan hjelpe deg. Husk å aldri spille om penger man ikke har råd til å tape.

Hvordan teknologi har forandret kort og brettspill

Fremgangen innenfor teknologi har vært uten stopp i de siste årene og dette har også hatt en påvirkning på mange av de mest vanlige brettspillene vi har i verden i dag. Mange spill har gått over på apper hvor man bare ser ned i mobilen og trykker med fingeren. Det gjør at disse store brettspillene man før kjøpte på bokhandleren eller andre steder, nå enkelt kan lastes ned på mobilen. Derimot har vi sett tendenser i nyere tid, spesielt under COVID at populære brettspill som monopol, scrabble har kommet tilbake og mange kjøper fysiske spill. Det kan ha noe med at selv om det er hyggelig å spille på mobilen, så blir det ofte ensformig, det er vanskelig å samle mennesker rundt en mobil og familier synes det er mere koselig å sitte på hytten med peisen på og spille monopol. Ønsker du å vite mer om Poker så kan du lese deg opp på poker nyheter.

Kortspill

Spill som kort har også hatt sitt skift over på teknologien, men det er vanskelig å endre funksjonen eller reglene på kortspill selv om man flytter ting over på nettet. Husker du de gangene man tok med seg kortstokk på ferie? Vel, egentlig så har faktisk kortspill holdt seg fysisk. Derimot er kortstokk på mobil mer utbredt hvis man skal spille kabal eller poker. Ofte spiller man kortspill på nettet hvis man ikke har noen å spille med hjemme. Kabal har vært på de fleste standard Windows PC’ene helt siden PC’ene ble til. Familier ble samlet rundt skjermen for å se hvem som klarte å vinne og se kortene sprette og hopper over skjermen.

Andre brettspill

Sjakk har også sitt utspring i fysiske brett og du trenger bare en motstander for å kunne spille sjakk. Denne typen brettspill har vært vanlig i de østlige delene av Europa, spesielt Russland, men har beveget seg over i de vestlige strøk og vi har til og med en norsk verdensmester – Magnus Carlsen. Men visste du har Magnus spiller for det meste sjakk på nett? Selv om turneringer som oftest spilles på fysiske brett, så har teknologien bidratt til at læring, strategi og masse mer kan gjøres enklere på nett. Det har gått så langt at man ikke lenger trenger en fysisk motstander for å spille sjakk. Det finnes utallige nettsider på nettet hvor man enkelt kan spille mot en PC, eller spille mot en faktisk person hvis man ønsker det. I tillegg så finnes det tusenvis av gratis timer kurs og bøker hvor man kan lære om ulike strategier, analysere ditt eget spill ved hjelp av PC’en og bli bedre.

Poker har samlet mange mennesker, spesielt menn foran skjermen for å vedde på hvilke kort som er best på bordet. Det har gått så langt at det nå finnes profesjonelle poker spillere som driver med akkurat dette – spille kortspill på nett.. Etter at teknologien ført kom med kortspill på nett, så har folk sett muligheter til å tjene på dette. Kasinoer satser høyt på online gaming og mennesker har mulighet til å tjene penger på dette. Etter at betaling har blitt mer vanlig på nett, og tilgang på kryptovaluta har eksplodert, så har populariteten for online gaming og gambling blitt høyere. Før var det bare eldre menn som spilte det, men nå finnes det spillere i alle aldre og kjønn som tjener store penger på å spille poker selv, eller strømme at de spiller poker på nettet mens de prater.

Oppsummering

Det vi enkelt kan konkludere med er at brettspill er kommet for å bli, men tilgangen på teknologi har gjort at mange har beveget seg over til å spille brettspill på nettet med seg selv, mot PC’en eller mot andre mennesker på nettet. Derimot så ser vi fortsatt at det er en popularitet i å spille fysiske brettspill på hytter og sammen med familiemedlemmer. Ønsker du å lære deg et nytt kortspill, så finner du all informasjon du trenger på https://kortspill.io/

Lær å spille vri åtter

Det å spille kortspill er noe mange liker å kose seg med, og i Norge er det å spille kort noe som på mange måter ligger som en fundamental del av for eksempel hyttekulturen vår. Her er det ofte fokus på spill som kan spilles av alle, uansett alder, og er noe som kan være med på å skape kos og fellesskap som man ikke hadde oppnådd uten spillet. Et av de spillene selv de aller yngste kan være med på er vri åtter – som ofte er et av de første spillene man lærer når man er liten. I denne artikkelen skal vi se nærmere på dette spillet.

Når det kommer til vri åtter kan man ikke si annet enn at det er en klassiker. Dette er et spill som kan spilles med alt fra 2-6 spillere og man bruker alle kortene i stokken. Spillere av alle aldre kan være med på dette spillet, og selv om de aller minst kanskje skal spille på lag med en voksen, er det et utrolig enkelt spill å lære, og dette er noe av det som har gjort spillet til en klar favoritt hos mange.

Slik spiller du vri åtter

Vri åtter spilles rundt og rundt, og spilles som sagt med 2-6 spillere med hele stokken som en del av spillet, uansett hvor mange spillere man er. Det gjelder om å bli kvitt alle kortene man har på hånda. Slik spilles det:

• Hver runde har man mulighet til å legge ned et kort. Hvis man ikke kan legge ned kort, kan du trekke et nytt og legge ned dette. Du kan gjøre dette inntil tre ganger før turen går videre.
• Du må alltid legge på i samme farge/type kort som man spiller med.
• Åtteren kan bytte type kort og gir deg makten til å bestemme.
• Den som blir kvitt alle kortene sine først, vinner.

Endelig vår!

Her kommer en liten oppdatering fra gården midt i Unesco's verdensarvliste. Som jeg antydet i forrige blogg så ble påsken en svært så aktiv høytid. Jeg fikk imidlertid spist en bedre middag bestående av et deilig lammelår. Og den sør-afrikanske rødvinen smakte helt fortreffelig til. Ellers ble det en skikkelig arbeidspåske med full fart og lite søvn. Lammene kom til verden som perler på en snor, og alt forløp uten dramatikk av noe slag. Det synes jeg var helt alright. Alltid godt når det ikke blir noen ekstra utfordringer i en allerede hektisk periode.

For tiden er de små lammene inne i sauefjøset sammen med mødrene sine. Der vil de fremdeles være i noen uker fremover før de slippes ut på beite. De må være inne til gresset har vokst nok på engene slik at de kan beite litt der i noen uker. Før de fraktes til fjells på sommerbeite. Det siste irriterende snefallet forsvant fort, og jeg har vært ute og gjødslet beitene slik at gresset får ekstra næring, og dermed vokser og blir grønt og saftig raskere. Det å gjødsle engene er en del av våronnen, og den er nå godt i gang. Som jeg har skrevet om tidligere er det vanskelig å planlegge våronnstarten, men i år er vi sånn ca  i rute. Ikke en tidlig vår, men heller ikke en sen vår.

I tillegg til gjødsling av enger og beiter er det også andre produkter som skal i jorden. Her på gården dyrker vi poteter og de er allerede satt i jorden. Før potetene kan settes har de stått inn i kasser og grodd. På det viset kommer potetgresset fortere opp av jorden og kan ta til seg energi via sollyset. Det er det som sørger for at det blir mange nye poteter som kommer ut av en enkelt settepotet. Blir været bra så kan vi kanskje ta opp tidligpotetene allerede til Sankt Hans.

Våren er som sagt hektisk, men jeg er glad når våronnen er i gang. Det gir optimisme og er en ny start etter vinteren. Grønnsaker skal også sås eller settes ut. Det blir derfor lange dager. Og når alt er gjort er det bare å håpe på masse godvær. Gjerne kombinert med noen nødvendige regnskurer. Da vokser alt sammen fint og kan høstes når sommeren kommer. Og så ser jeg ikke minst frem til å kunne spise deilige og søte jordbær fra egen produksjon samtidig som tidligpotetene tas opp ved Sankt Hans-tider. Om det nå blir en fin vår og forsommer. Med passe regn og masse sol. Som gårdbruker må man alltid være optimist og håpe på det beste.

Påske, lamming, gambling og våronnstart

Det er påske og mange i Norge benytter anledningen til å ta en miniferie for å reise bort. Enten til en storby i utlandet eller til fjells for å få med seg siste rest av vinteren. Noen bruker kanskje påsken til å gjøre båten klar til sesongen og andre sesongåpner hytten ved sjøen. Uansett hva folk bruker påskehøytiden til så er den fylt med mat, drikke, moro og masse kos for de fleste. Her på gården feires også påsken, men en fristende storbyweekend i en av mine favorittbyer blir det ikke noe av denne påsken.

Påskesesong er lammesesong

Årsaken til det er at lammingen er i gang. Da kan man ikke reise bort fra sauene. Jeg har jo skrevet litt tidligere om hvor hektisk det er når hunnsauene eller søyene lammer. Da må man være på døgnet rundt og passe på at alt går bra. Og ikke minst være til stede om det skulle bli noen problemer i forbindelse med lammingen. For noen utfordringer blir det alltid. Stort sett går jo naturen sin gang uten alt for mye ekstra, men det er alltid slik at noe ekstra dukker opp. Om en søye bruker for lang tid på lammingen kan lammet begynne å puste før det kommer ut. Da vil det mest sannsynlig dø. Derfor er det viktig å overvåke lammingen nøye og følge med på klokken slik at man kan gripe inn om det skulle ta for lang tid. Derfor er det viktig å ha god oversikt og være tilstede på gården. Selv om det ikke akkurat er som å spille russisk rulett, så er det alltid en viss risiko forbundet med lammingen. Det kan oppstå komplikasjoner og da må det gripes inn raskt.

Derfor blir det litt gambling med det i og med at det er både risiko og usikkerhet forbundet med det. Utfallet er aldri sikkert på forhånd. På samme måte er det jo også med våronnen som er rett rundt hjørnet. Man går bare og venter på at været skal blir bra nok slik at man kan komme i gang ute på jordene. Siden dette er væravhengig blir det en gambling. Du kan aldri være helt sikker på når det blir start. I år er jeg rimelig sikker på at det blir våronnstart i løpet av påsken, og parallellt med lammingen blir dette garantert hektisk. Da gjelder det å beholde kontrollen og oversikten slik at det ikke blir som å spille rulett. Der er utfallet som kjent forbundet med stor usikkerhet.

Jeg har jo skrevet om nettcasinoer tidligere på denne siden og hvor populært det er med tematikk på spilleautomater. Og at temaet "bondegård" er mye brukt. På en gård er det jo mange forskjellige dyr, og disse går ofte igjen som hovedfigurer i spilleautomatene. Blant disse er sauer og lam. Det finnes sågar automater med kun sauer, men som oftest er det i kombinasjon med andre dyr. Der kan man stifte bekjentskap med mange morsomme sauer og lam. Hos casinoene kan man også spille rulett eller roulette som det også kalles. Dette er et hasardspill med ukjent utfall. Det eneste man vet er at man enten vinner eller ikke. De fleste taper jo, men man kan også øke vinnersjansene eller i hvertfall legge til et ekstra moment i spillingen, ved å følge en bestemt strategi. Innenfor rulett finnes det mange strategier å velge mellom. Rulett.no er en norsk nettside hvor du kan lese mer om de forskjellige rulettstrategiene.

Påskefeiring med mye arbeid og litt mat og drikke

Nå skal ikke jeg bruke påsken til å spille rulett. Det har jeg verken tid eller anledning til. Jeg får holde meg til min variant av russisk rulett hvor jeg må kombinere eventuell våronnstart med en hektisk lammeperiode. Imidlertid vet jeg en ting jeg skal unne meg uansett hvor travelt det blir. I innledningen av denne artikkelen skrev jeg at påsken er en tid for god mat og drikke. For det er påsken. Jeg elsker god mat og godt drikke, så for meg er egentlig hele året en stor fest i så måte, men høytidene byr alltid på litt ekstra. Og på matfronten så betyr påsken lam på menyen.

Her på gården kommer altså lammene til verden i løpet av april, og etter en fin sommer og høst, ender de tilslutt som fårikål, pinnekjøtt eller lammelår. Noen synes kanskje dette er litt trist, men sånn er det bare. For meg blir dette inntekt og god mat. Vil man målet må man også ville virkemidlene. Så i likhet med i mange hjem og hytter skal også jeg spise lam denne påsken. På min meny står lammelår fra fjorårets produksjon. Dette skal jeg tilberede med rosmarin og hvitløk, og kombinere med godt tilbehør og godt drikke. I denne sammenhengen betyr det noen glass med god rødvin. I år har jeg funnet en flott vin fra Sør-Afrika som passer godt til lam. Under lammingen er det viktig at verken jeg eller søyene får sjokk når de lammer. På den måten slipper vi at lammingen blir som å spille roulette. For den som liker ordspill har årets påskevin det dekkende navnet Lammershoek Roulette. Den kommer fra den fine vingården Lammershoek Winery i provinsen Swartland. Den eies blant annet av den legendarske tyske fotballspilleren Franz Beckenbauer. Jeg gleder meg til både lammelåret og rødvinen. God påske!

Litt om Charolais

I bloggen er det blitt skrevet mye om sauer og alt arbeidet som følger med dem. Lammingen nærmer seg nå med stormskritt så det er bokstavelig talt stille før stormen på den fronten. Jeg har bare så vidt vært inne på det tidligere, men det er også en betydelig kjøttproduksjon fra kjøttferasen Charolais her på gården. I dag tenkte jeg å fortelle litt mer om dette samtidig som jeg også gir litt bakgrunnsfakta om rasen Charolais.

For de som er litt opptatt av geografi så har man kanskje fått med seg at Charolais er et område i Frankrike. Og det samme gjelder for rasen. Charolais er et kjøttfe med opprinnelse eller utspring i området Charolais-Brionnais i Burgund. Geografiske ligger dette området omlag midt i Frankrike. Charolais har en lang historie og rasen er funnet omtalt så langt tilbake i tid som i år 878. I dag er rasen en meget god rase for produksjon av mørt og smaksrikt kjøtt, men opprinnelig var dette en rase som var utviklet som trekkdyr. Denne bakgrunnen har resultert i en rase som er stor av vekst med mye muskler. Dette er spesielt fremtredende i rygg og lår. Når man kom ut på 1700-tallet ble rasen benyttet som både arbeidsdyr og kjøttfe, men det var først fra og med det 20. århundret at rasen ble rendyrket som kjøttfe.

Alt må jo starte en gang, og den spede begynnelsen med Charolais i Norge var på 1960-tallet. Da ble rasen introdusert her. I dag er Charolais den mest populære kjøttferasen i Norge. Det er den også i Frankrike foran rasen Limousin. Det betyr at rasen i motsetning til den største storferasen i Norge, NRF eller norsk rødt fe ikke brukes til melkeproduksjon. Rasens force er kjøttproduksjon, men den blir likevel sett på som å ha gode melkeegenskaper og gir gode ammekyr. Ammekyr benyttes til å die kalvene den første perioden etter at de er kommet til verden. Dette kan vare frem til kalvene er syv måneder. Charolais er lys av farve, og dens viktigste egenskaper er stor tilvekst og høyt opptak av grovfor som for eksempel gress. Dette er viktig for god økonomi i kjøttproduksjonen.

Charoalis er en rase som har gode slakteegenskaper. Rasen er kjent for sin høye slaktetilvekst. Charolais har også godt lynne og dette kombinert med god funksjonalitet gjør den til et sikkert valg. Det betyr at den gir god økonomi i storfekjøttproduskjonen. De suverene egenskapene medfører også at den er populær til krysning med andre raser. Deriblant andre kjøttferaser som Aberdeen Angus og Hereford.

Her i Geiranger hvor vi er opptatt av at kulturlandskapet ikke gror igjen, er det også viktig at Charolais-feet utnytter kulturlandskapet godt og holder det åpent fordi denne produskjonen er ekstensiv. Her på gården har vi også dyrene gående på utmarkesbeite i nærheten av gården deler av året, mens de i vinterhalvåret fores på grovfor som er høstet på innmarken. Dyrene liker seg godt ute året rundt, men om vinteren har de også muligheten til å gå inn under tak og mellom levegger når været blir for hardt. På denne måten blir produksjonen her på gården tilnærmet økologisk og gir veldig godt kjøtt. Underveis i produksjonen har dyrene det bra og det gir et bra sluttprodukt.

Gjengroing av fjordlandskapet ved Geiranger

Her i Geiranger er vi stolte av bygden vår. Det vakre landskapet og fjorden. Det har vært populært for turister siden turismens morgen. Hvor mange cruiseskip som har lagt turen innom er det vel ingen som har tall på. Derfor ble vi ekstra stolte da vi fikk status som verdensarv og kom på UNESCO's the World Herritage List i 2005. Det var stort for oss her i vår lille vestlandsbygd.

Gjengroingen setter statusen som verdensarv i fare

Jeg har nevnt problematikken om gjengroing i en tidligere bloggartikkel og hva dette kan bety for verdensarvstatusen. For en måned siden leste jeg en ny artikkel om dette i lokalavisen, og tenker at det kan være greit å formidle siste nytt. Det at kulturlandskapet i fjordområdene i Geiranger gror igjen truer statusen som verdensarv fordi UNESCO krever av kulturlandskapet opprettholdes. Hvert år strømmer turistene til fjordene og Geiranger. Etter verdensarvstutusen i 2005 har veksten vært formidabel. Imidlertid er det ikke bare antallet turister som har vokst. Det har også kratt og busker gjort. Det endrer kulturlandskapet. Der beitedyr og et aktivt landbruk tidligere holdt kulturlandskapet i hevd gror det nå altså igjen. Om ikke noe blir gjort for å stoppe gjengroingen av inn- og utmark langs fjordene kan det skje noe med verdensarvstatusen.

Alle er uroet for dette og det har ført til at lederne for Norges verdensarv, Vestnorsk fjordlandskap har hatt møter sammen med ordførere, landbruksdirektøren og gårdbrukerne. Man er enige om at situasjonen er dramatisk og at noe må gjøres. Og dette kan ikke løses av kommunene og fylkene alene. Derfor er myndighetene bedt om hjelp, men foreløpig har det ikke vært den store reaksjonen hos dem. Foreløpig er ikke Geiranger og fjordlandskapet kommet på listen over de verdensarvområdene som er truet, men den internasjonale verdensarkomiteen følger nøye med.

Derfor er det viktig at alle gjør en innsats for at dette ikke skjer. Hovedårsaken til gjengroingen er selvsagt at landbruket har endret seg svært mye over tid, og landbruket er den viktigst aktøren når det gjelder bevaringen av kulturlandskapet. Rasjonaliseringen har ført til at stadig færre arbeider i næringen. Strukturrasjonaliseringen har gitt større og færre gårdsbruk. Derigjennom er det også blitt færre husdyr som bruker utmarken. Resultatet av dette er altså at kratt og busker overtar og at kulturlandskapet gror igjen. Mange har sluttet som gårdbrukere eller har sluttet med husdyr for å kunne arbeide i turistnæringen i takt med veksten i den. På mange måter vil det jo være en skjebnens ironi at verdensarvstatus først fører til økt turisme og deretter færre vedlikeholdere av kulturlandskapet. Og at dette tilslutt setter hele stausen i fare fordi landskapet gror igjen. Dette håper jeg absolutt ikke skjer, og håper derfor at nok mennesker våkner opp både på lokalt og nasjonalt plan og dermed stopper denne utviklingen. Jeg gjør min innsats med mine dyr. Både sauer og storfe går på innmarksbeite. Og om sommeren og til ut på høsten slipper jeg alle sauene ut på utmarksbeite. Der beiter de og holder kratt og busker unna. Sauene mine gjør en stor innsats for verdensarven, men de kan ikke gjøre arbeidet alene. Derfor behøves det enda større innsats og flere dyr på beite i fremtiden.

Med våren kommer også lammene

I forrige blogg skrev jeg litt om alt arbeidet som skal gjøres på gården når det endelig blir vår. Jeg fortalte om alt arbeidet som følger med våronnen. Om at det både skal plantes og såes i jorden, og at dyrene som stort sett har vært inne hele vinteren, slippes ut på både innlands- og utmarksbeite. Jeg fortalt også at man på grunn av naturgitte forutsetninger basert på været, aldri helt vet når det blir våronnstart. En ting jeg ikke kom inn på er at våren også er hektisk på grunn av at det plutselig blir mange flere dyr på gården. Våren og april måned er nemlig også tid for lamming.

For de som ikke er så inne i dette med dyr og gårdsdrift så betyr lamming at hunnsauene eller søyene nedkommer med barn eller lam. Det kalles for lamming. Dette krever mye arbeid i forbindelse med forberedelser til lammingen samt tid i sauefjøset under selve lammingen. Med mange søyer blir det mange lam. Gode rutiner er viktig for at lammingen skal gi et best mulig grunnlag for en god produksjon. For en saueprodusent er lammingen en krevende periode med mye arbeid, lite søvn og mange utfordringer som en må ta stilling til. Sauene skal følges opp og behandles godt hele året, men dette er ikke minst viktig den tiden søyene går drektige. Da er god hygiene, godt miljø i fjøset og minst mulig stress viktige tiltak for at dyrene skal holde seg friske. Da er det også største sjanse for at de fleste lammene fødes levende og friske.

Forberedelser til lammingen

Før lammingen er det også viktig å vaksinere sauene. Dette er viktig for å gi lammene best mulig utgangspunkt for en frisk og sunn start på livet. Søyene vaksineres og det kalles på fagspråket for aktiv immunisering. Lammene som drikker råmelk fra søyene blir deretter passivt immunisert. Dette skjer gjennom at søyen danner antistoffer som igjen skilles ut i råmelken. Denne immuniteten hos lammene varer bare for en viss periode, så de må også vaksineres ganske kort tid etter fødselen.

En søye har to spener og da er det mest praktisk med to lam, men de kan få både tre og fire lam. Da må det tenkes adopsjon til søyer som bare får et lam. Eller de blir såkalte kopplam, som får melk på flaske. Det kan være svært store forskjeller i antall fødte lam mellom ulike besetninger. Disse forskjellene kan skyldes ulik fôring fra innsett og gjennom parringstidena samt beiteforholdene gjennom høsten. Hvilken sauerase man har spiller også en rolle. Noen raser får flere lam i snitt enn andre raser.

Under selve lammingen er det viktig at lammene kommer ut før de begynner å puste. Undersøkelser viser at de lammene som dør under lammingen dør fordi de begynner å puste før de kommer ut av søyen eller fosterposen, eller av ribbensbrudd. Det viser seg også at de fleste av lammene som begynner å puste før de er ute, er i kull med tre eller flere fostre. Derfor er det viktig å overvåke lammingen, og gripe inn om det for eksempel har gått mer enn ti minutter siden det forrige lammet kom ut. Hvor mange lam hver søye går drektig med finner man ut med fostertelling. Tidsfaktoren er viktig så man må ha god oversikt over dette og være på plass.

Som man skjønner blir det lite tid til søvn og hvile når alle søyene begynner å lamme til mer eller mindre samme tidspunkt. Da er det hektisk og går i ett, men det er verdt det når man ser alle de glade lammene som slippes ut på beite etterpå.

Prøv et spill mens du venter på våren

Her på gården er vi nå inne i den tiden av året hvor man går litt og venter på at det skal bli vår. Julen er vel overstått og det selvlagde pinnekjøttet smakte i all beskjedenhet fortreffelig. Du behøver jo ikke å bo på gård for å se frem til våren, men jeg tror man gjør det litt ekstra da. Det er først og fremst det momentet med at med våren kommer en svært så aktiv tid på gården. Da blir det full fres med våronn. Det skal både plantes og såes i jorden, og dyrene skal slippes ut på både innlands- og utmarksbeite.

Det er litt gambling å planlegge våronnstart

På en gård er det noe å ta tak i hele tiden. Det er alltid ting som skal fikses, repareres og vedlikeholdes. Både sauene og storfeet skal ha mat to ganger hver eneste dag, så det blir tidlig opp og kveld før man kan sette seg ned og ta en pust i bakken. Selv om dagene blir lange og hektiske, så blir det likevel slik at man mentalt går og venter.

Planleggingen av våronnen er godt i gang, og mye av det som skal kjøpes inn er allerede innkjøpt eller bestilt. Og når dette er i orden blir man gående og vente på våren. Mentalt. Vente og vente. For det er det med naturen og været, dette kan ikke styres. Så derfor blir man gående og vente. For du vet aldri når det er våronnstart. Det blir en gambling i og med at du ikke kan planlegge dette helt sikkert, og sette av de ukene som skal brukes til dette i kalenderen i god tid.

I og med at dette blir en gambling minner det meg om noe jeg leste her om dagen. Det var en kveld på nyåret jeg satt og leste i et utenlandsk reisemagasin som jeg abonnerer på. Jeg er glad i reise og har alltid planer om en reise til et eller annet sted. I dette magasinet kom jeg over en annonse for et av alle nettcasinoene som finnes. Jeg er ikke så opptatt av å spille på nett selv, men jeg vet at mange er det og at dette er en voksende bransje. Det som fanget min interesse var imidlertid innholdet i annonsen. Det var reklame for en spilleautomat med et agronomisk fokus. Jeg er litt nysgjerrig av meg og syntes at dette var litt ekstra interessant. Derfor har jeg lest litt mer om dette og funnet ut at spilleautomater eller slots som det også kalles, har mange slags tema — et av temaene som går igjen og er veldig populært er temaer fra en bondegård. Dette er veldig populært og vil du lese mer om spilleautomater og temaer så kan du det på Nettcasinoer.no.

Kreative valg av navn

Etter at jeg begynte å lese om dette har jeg funnet ut at dyr som man ofte finner på en gård er populære objekter i disse automatene. Det være seg kyr, sauer, griser, høner og haner. Det er massevis av automatene som bruker landbruket som tema. Morsomme navn har disse automatene også. Farming Futures, Windy Farm, When Pigs Flys, Piggy Riches, Tornado: Farm Escape er bare noen av automatene som finnes. Automatene kan selvfølgelig handle om hva som helst og det er jo kun spillutviklernes fantasi som setter grensene for hvilke temaer som blir brukt. Dette har resultert i at det i likhet med filmindustrien har kommet spilleautomater i en mengde sjangere. Det kan være fantasitema, detektivtema, superhelttema, historietema, sportstema eller gangstertema. Mange flere finnes også. Det som fanget min interesse var altså bondegårdstemaet.

Jeg har aldri spilt på en spilleautomat tidligere, og bare holdt meg til tipping og lotto om jeg har ønsket litt ekstra spenning. Etter å ha drevet litt research på nettet har jeg imidlertid lært en god del om hvordan man kan spille online. Det behøver ikke å koste deg noe heller om du ønsker å teste det ut. Mange nettcasinoer lar deg faktisk prøve automatene før du bruker dine egne penger. Det kan jo være en grei måte å bli kjent med spilleautomaten på. Noen gevinst blir det selvsagt ikke på deg på dette viset. Imidlertid er det noen casinoer som lar deg spille i virkeligheten uten at du bruker en krone av pengene dine. Det kan du få til ved at de gir deg noe som heter gratisspinn eller kostnadsfrie runder. Disse gratisspinnene deler noen casinoer ut etter at du har registrert deg som kunde. Da kan du faktisk klare å vinne helt uten risiko. Etter å ha lest om dette har jeg faktisk testet det ut selv. Det har gitt litt spenning i vintermørket mens man venter på våronnstarten. Ta noen gratisspinn for spenningens skyld mens man venter på våren.

Jul med eget pinnekjøtt

Det er straks jul. Mange mennesker stresser og maser for å rekke med alt som skal gjøres. Det er nok litt ekstra som skal på plass før julen ringes inn, men mange tror nok at de har det mer travelt og hektisk enn hva de egentlig har grunn til. Det er også viktig å slappe av og nyte den fine tiden som adventstiden er. Det er kanskje den fineste tiden av året. Her på gården er det også ting som skal på plass før den store kvelden, men alt er i rute og det blir jul i år også. Når man har inntekten sin fra det som dyrkes på eller i jorden og som lever i fjøset, er det også spennende å benytte noe av det egenproduserte i julen. I år er det et nytt eksperiment her på gården. Det heter egenprodusert pinnekjøtt.

Hvordan lage sitt eget pinnekjøtt

Mange tror at det er vanskelig å lage sitt eget pinnekjøtt. Det trodde jeg også før jeg startet prosessen. Det er faktisk ikke så vanskelig som folk tror. Du må bare vite hva du skal gjøre. Deretter er det å ta tiden til hjelp. For du må ha god tid. Du kan ikke starte et par uker før jul. Da ender du opp med at du må kjøpe kjøttet på butikken.

Etter at sauene var hentet ned fra fjellet og lammene sendt til slakteriet, kjøpte jeg tilbake et av lammene. På det viset fikk jeg to pinnesider som jeg kunne lage pinnekjøtt av. Det er greit for da har man kjøtt til flere middager. Deretter var det å kjøpe nok salt. For det behøves når du skal lage ditt eget pinnekjøtt. Mange tenker kanskje at det å salte maten er umoderne i vår tid hvor man har tilgang på både ferskt og fryst kjøtt.  Det er det ikke. Denne gamle konserverings-måten har nemlig en meget smakfull bivirkning. Den gir kjøttet en modning som utvikler en helt unik smak, aroma og konsistens. Kjøttet blir med andre ord enda bedre.

Etter at jeg hadde fått lammet hjem delte jeg det i to, renskar pinnekjøttsidene og fjernet ryggmargen. Deretter begynte jeg å salte. Om du bruker fint eller grovt salt spiller ingen rolle. Det viktigste er å ha nok. Til en side går det med 1 - 1,5 kilo. Det virker som mye, men det er jo bare en liten del som trenger inn i kjøttet. Med nok salt er det bare å gni det skikkelig inn overalt på ribbesiden. Etter at kjøttet var ferdig-saltet satte jeg det på et kjølig sted i tre dager. Har du tid så tåler det inntil en uke. Deretter passet jeg på å snu ribben en gang per dag. Da kjøttet var saltet lenge nok  skylte jeg av saltet før jeg tørket kjøttet. Deretter gjorde jeg kjøttet klart til tørke-prosessen. Det gjorde jeg ved å tre en hyssing gjennom to av ribbene. Da ble det enkelt å henge kjøttet til tørking. Tørkingen foregikk på et luftig og kjølig sted. Det kan gjerne henge i mellom 6 til 8 uker. Underveis ble kjøttet sjekket minst annenhver dag. Dette for å kontrollere at kjøttet ble speket samt holde kontroll på at det ikke var insekter eller annet på siden. Etter at kjøttet hadde hengt lenge nok til tørking tok jeg det ned og delte det opp i pinner. Til dette brukte jeg både sag og kniv. Etter at kjøttet var ferdig oppdelt ble det plassert på et tørt og kaldt sted. Det ble også pakket inn i matpapir slik at det ikke skal bli fuktig.

Som dere skjønner er det ikke så vanskelig å lage sitt eget pinnekjøtt. Nok salt og tid er det som behøves. Pinnekjøttet mitt er klart til bruk. Nå ventes det bare på at det skal bli jul slik at det endelig skal spises av det egenproduserte pinnekjøttet. Når det er egenprodusert smaker det gjerne litt bedre også.

Høsten er en aktiv tid med sauer på gården

Nå er det virkelig blitt høst her på garden. Det betyr at gårdsdriften går inn i en roligere fase hva uteaktiviteter angår. Avlingen er for lengst høstet og i hus. Nå er det bare å starte planleggingen og gjennomføre det som skal gjøres av forberedelser før våronnen. Slik er man godt forberedt når vinteren er vel overstått. Her på gården dyrker vi litt grønnsaker, jordbær og poteter, men mesteparten av det dyrkede arealet brukes til gressproduksjon. At det dyrkes mye gress på gården har selvfølgelig å gjøre med de husdyrene som holdes her på bruket.

I tillegg til dyrkingen av jorden så produseres det masse kjøtt her. Mye av kjøttproduksjonen kommer fra storfe. Dette er en fellesbetegnelse for okser, kyr og kalver. Her har vi spesialisert oss på en kjøttferase som heter Charolais. Dyrene kan stort sett gå ute hele året, men de har også muligheten til å gå i skjul og le under tak og vegger om de ønsker det. I tillegg til kjøttfeet har vi også sauer her på gården. De gir både kjøtt og ull. Denne gangen skal jeg fortelle litt mer om sauer og saueholdet i Norge, og hvorfor det er viktig. Og samtidig komme inn på noen av de utfordringene som er forbundet med sauehold.

Her i Norge er det omtrent 2 millioner sauer og lam som er på utmarksbeite om sommeren. Antallet norske vinterforede sauer, som er uttrykket som brukes i statistikken, er også relativt stabilt. Det har økt med 25.000 dyr fra 760 000 i 2006 til 785 000 i 2016. Norge er faktisk det landet i verden som har størst tetthet av sauer per 100 hektar dyrket mark, med 229 sauer. På verdensbasis er snittet på 22 sauer. I Norge finnes det mange forskjellige saueraser. De tre mest vanlige rasene er norsk kvit sau, spælsau og dalasau. Den førstnevnte er den dominerende med hele 69 prosent av markedet. Det er en relativt ny og syntetisk rase. Det siste vil si at den er avlet frem for sine egenskaper. Det er en rase med overlegne egenskaper for kjøtt og ull. Noe som er bra når man skal leve av det.

Her på gården holder vi oss med spælsau. Mange mener at dette er den opprinnelige sauerasen i Norge. Sauen er i allefall godt tilpasset klimaet vårt. Den er liten og spedbygd samtidig som den er fruktbar og hardfør. Her på gården holdes den fordi den er lettbent og nøysom. Kombinert med at den er hardfør gjør det at den klarer seg bra ute. Lammene kommer på våren, og mødrene eller søyene som det heter på fagspråket, melker godt. Det betyr at de tar godt vare på lammene.

I Norge er sauene som oftest inne i fjøset gjennom hele vinteren. Derav uttrykket vinterfôrede sauer. Her på gården har vi også alle sauene inne fra høsten til våren kommer. Hvor mange sauer man kan ha over vinteren begrenses av hvor mye vinterfôr man har. Derfor slaktes det blant annet, så mange dyr om høsten, siden foret er en knapphetsfaktor. Sauehold uten tilgang på beite er vanskelig økonomisk i Norge. Bønder som har utilstrekkelig mengde gress til vinterfôringen, eller som ønsker å utvide antallet sauer må leie seg areal til dyrking av for hos andre gårdbrukere. I dagens Norge kan man vel ikke lenger snakke om en reell vinterknipe, men sauene slippes ut så fort sauene de kan beite ute. Dette skjer på våren og forsommeren. De fleste sauebøndene har heller ikke nok innmark til å fôre dyrene gjennom hele året. Derfor sendes sauene på utmarksbeite i sommerhalvåret. Dette kan både være utmark i lavlandet eller fellesbeite til fjells. I utmarken er jo habitatet også mer tilpasset sauene. At sauene beveger seg i variert terreng gir bedre kvalitet på kjøttet samtidig som det er bra for å holde deler av kulturlandskapet i stand slik at det ikke gror igjen.

Mange som har sauer sliter med tap og rovdyrproblematikk når sauene er på beite. Det gjør vi her i Geiranger også, selv om vi ikke er så hardt rammet som i andre deler av kongeriket. Her er det ingen bjørn eller gauper som tar sauen, men det er noen som blir tatt av kongeørnen. Faktisk er det sauer som blir tatt av ulv her også. Flere enn av ørnen. Imidlertid er det slik at de fleste sauene og lammene som tas av rovdyr blir tatt av jerv. Jerven står for det aller meste av tap på beite som følge av rovdyr. Samtidig er det naturlig nok, også mange sauer som bukker under i løpet av tiden på beite på grunn av sykdom, ulykker eller andre hendelser.

Sauene blir hentet ned fra fjellet før det første snefallet. Innsamlingen av sauer er en spennende og slitsom affære. Heldigvis er spælsauene mer flokkdyr enn en del andre saueraser. Derfor er de enklere å finne igjen og samle sammen. Her på gården driver vi sauene ned fra fjellet. Det er en fin opplevelse, men det gjelder å passe på. Noen sauer prøver alltid å lure seg unna.

Deretter blir de gående og beite litt på jordene og på steinete og ulendt innmark, som er uegnet for moderne slåttonn. Slik gjør de et viktig bidrag for å bekjempe gjengroingen av kulturlandskapet. Etter en tid i lavlandet sendes de aller fleste til slakting. Slik er det. Skal man ha noe å leve av må det selges kjøtt. Kjøttet lager man den deilige fårikålen av samt det populære pinnekjøttet som stadig flere spiser til jul. Ellers er det jo også viktig å fryse ned noe slik at man har lammelår eller stek til påske.

Alle sauene klippes på høsten. Ullen gir jo også et bidrag til inntekten Både klipping og slakt foregår parallelt med at sauene som skal vinterfôres blir plassert i fjøset for vinteren. Neste klipping foregår på vårparten. Spælsauen som vi har her på gården gir en fin ull. Den består av både fin bunnull og lengre, grov dekkull. Det gjør at ullen er spesiell. Det langhårete, bølgete og glansfylte laget med dekkull beskytter mot vær og vind. Den underliggende bunnullen holder sauene varme. De lange dekkhårene blir blant annet brukt til en vevtråd som er hardt spunnet med to i stedet for tre tråder. Det gir en fin glans i tråden. Historisk sett ble dette garnet brukt i gamle billedtepper både i renessansen og i barokken. Vikingenes seil var selvfølgelig av garn fra spælsau. Ullen ble også brukt i klær fordi den var så lett og tok lite fuktighet opp i seg. At ull har vært brukt i uminnelige tider viser hvor viktig den har vært. At vi klipper sauene her på gården er et bidrag for å ta vare på den historiske delen av kulturarven også.

Det å leve midt i verdensarven

I min forrige bloggpost nevnte jeg at Geirangerfjorden sammen med Nærøyfjorden står på verdensarvlisten. Dette er noe vi er stolte av både her i Geiranger og i hele kommunen. Selv om det ikke direkte har noe med landbruk å gjøre, vil jeg likevel gå litt nærmere inn på hva dette innebærer og hva det har ført til for oss som bor her. Jeg vil også innledningsvis si litt om UNESCO og hva verdensarvlisten er for noe.

Organisasjonen UNESCO er en viktig del av FN

UNESCO som er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur ble grunnlagt 16. november 1945. 37 land, deriblant Norge, var samlet i London og skrev under UNESCOs konstitusjon. Det vil si at organisasjon er over 70 år, hvor man med samarbeid om kultur, kommunikasjon, utdanning og vitenskap har forsøkt å fremme fred og sikkerhet.

Hva har så hendt på disse 70 årene? Jo, en av tingene er verdensarvkonvensjonen som ble vedtatt i 1972. Den er i dag en av verdens mest ratifiserte konvensjoner. Samtidig har organisasjonen gått fra 37 til 195 medlemsland, og med hovedkontor i Paris har UNESCO et mandat som i dag er viktigere enn noensinne med tanke på de utfordringer som verden står overfor.

Hva er UNESCOs verdensarvliste?

UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv (the World Heritage List) ble etablert i 1972. Det er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Listen har som mål å verne om verdens uerstattelige kultur- og naturarv, og listen inneholder over 900 steder i mer enn 100 land.

I Norge har vi i dag åtte steder på verdensarvlisten. Under nevner jeg disse og i hvilket år de kom med på listen. På listen finner man både kultursteder og naturområder. Det er en lang vei å gå før et sted blir verdensarv. Søknadene blir inngående evaluert før det skrives en innstilling til verdensarvkomiteen. For å komme frem i prosessen er det en forutsetning med lokalt engasjement, oppslutning og forpliktelser. I tillegg er krav til avgrensing, sammenheng, helhet og ekthet noe som kommer i tillegg til det tungt faglige aspektet. Her i Geiranger var og er vi engasjert, og det er jeg helt sikker på gjelder for de andre stedene i Norge også. Norges åtte flotte representanter på verdensarvlisten er;

1. Bryggen i Bergen (1979)
2. Urnes stavkirke (1979)
3. Helleristningene i Alta (1980)
4. Bergstaden Røros (1981)
5. Vegaøyan (2004)
6. Struves triangelkjede – fire norske punkter (2005)
7. Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005)
8. Rjukan-Notodden industriarv (2015)

De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder. Vegaøyan ble Norges første kulturlandskap på listen, mens Vestnorsk fjordlandskap som inkluderer Geirangerfjorden ble det første naturområdet på listen. Struves triangelkjede er en del av en transnasjonal serienominasjon som inkluderer ti land. Dette er et teknisk-industrielt kulturminne som viser målepunkter i flere land og hvor formålet var å måle jordens krumning.

Hva betyr det å stå på verdensarvlisten?

For et sted er status som verdensarv det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få. Det er selvfølgelig noe vi er stolte over. Som innbygger i en kommune på listen innebærer det et ansvar for å sikre verdensarvstedet for ettertiden. Verdensarven er også en merkevare med stor tiltrekningskraft innen reiselivet. Det har vi merket godt her i kommunen. Det har også resultert i en utfordring i forhold til det å bevare stedet som verdensarv. Den problemstillingen gikk jeg nærmere inn på i forrige blogg. For oss som bor i Geiranger innebærer ikke verdensarvstatus en ny form for vern av vår vakre fjord, men det gir et ekstra kvalitetsstempel og en eksklusiv internasjonal status. Derfor betyr en plass på listen at det må foretas gode og fremtidsrettede lokale verdivalg for areal- og ressursbruk. Dette er viktig slik at man i fremtiden ikke ødelegger kulturverdiene, og har en forvaltningsplan som viser hvordan arven skal tas vare på. Det er derfor viktig at alle vi som bor her ved Geirangerfjorden er oss dette bevisst og tar vare på det vi har samtidig som vi bor og arbeider i verdensarven.

Utfordringer med færre yrkeskolleger

Jeg har valgt å bosette meg i Geiranger i en vestlandskommune med mye storslått natur. Fra tidlige tider har det betydd at mange har livnært seg fra naturens side og gjennom jordbruk. Selv så havnet jeg jo i denne kommunen etter oppvekst i hovedstaden, da jeg arvet en gård her. Jeg har alltid ønsket å bosette meg på en gård så det passet jo fint for meg. Geiranger har alltid vært en landbruksbygd, men også et populært turiststed.

Nå leser jeg i avisen at mange er bekymret for at mange bønder velger turismen i stedet for gårdsdriften. Etter noen år vet jeg jo at landbruk er hardt arbeid, og mer en livsstil enn et yrke. Ut fra det kan jeg skjønne at en del av mine tidligere yrkesbrødre har valgt en enklere hverdag med sikker inntekt, fast ferie og fri i helgene. De som slår alarm om at landbruket i Geiranger stuper og at bøndene heller satser på den innbringende reiselivsnæringen, er politikere og reiselivsnæringen selv. I avisen står det at det går skremmende raskt nedover med landbruket her i Geiranger. Faren i dette ligger blant annet i at færre dyr som sau og geiter på utmarksbeite, fører til at vår verdens-kjente turistbygd står i fare for å gro igjen. Derfor behøves det flere og ikke færre beitedyr for å ta vare på utsikten som er så viktig for turismen og Geiranger. Geirangerfjorden har jo vært sammen med Nærøyfjorden på den prestisjetunge listen over verdens kultur- og naturarv siden 2005.

Dette har jo naturlig nok medført at turismen bare har økt.

Nå er faren av dette, eller skal man heller si resultatet, at økt turisme fører til at bygden gror igjen. Det i seg selv er jo en fare for statusen som verdensarv. Noe av grunnlaget for tildelingen av denne statusen henger jo nettopp sammen med at landbruksarealene og kulturlandskapet blir benyttet og holdt vedlike. Mange mener at det er helt avgjørende med et aktivt landbruk for at man skal klare dette.

Det vil jo på en måte være en skjebnens ironi at verdensarvstatus først fører til økt turisme, derette færre vedlikeholdere av kulturlandskapet og tilslutt setter hele stausen i fare fordi landskapet gror igjen. Det vil ikke jeg og vi som bor her i Geiranger at skal skje. Er resultatet av dette flere beitedyr og noen flere bønder i bygden, vil det glede meg. Det å være bonde kan jo som kjent ofte være et ensomt yrke. Skulle et krafttak for å stoppe gjengroingen føre til at jeg får noen flere yrkesbrødre som jeg kan dele utfordringer og erfaringer med, så er det ikke mye som vil gledet meg mer.

Hva er egentlig TTIP?

I det siste har jeg lest og hørt mer om noe som kalles for Transatlantic Trade and Investment Partnership, eller TTIP på kort. Dette er en handelsavtale som USA og EU driver og forhandler om akkurat nå. Denne avtalen skal visst gjøre det lettere for EU og USA å bedrive handel med hverandre, og fjerne eventuelle hindringer i handelen.

Grunnen til at jeg har bitt meg merke i denne avtalen, er at den kan påvirke norske landbruk. Norge er som kjent ikke med i EU, men med i en handelsavtale kalt EØS. Og når nye direktiv og regler blir implementert i EU, kan de også påvirke EØS-avtalen. Norsk konkurranseevne kan også bli dårligere, i forhold til eksport til USA og Europa. For hvis vi da må innføre amerikanske tilstander i vårt landbruk, som kanskje kan påvirke helse og sikkerhet, og da tenker jeg på matsikkerhet. Amerikanerne har en helt annen holdning hva man putter i maten, og hva slags mat man putter i munnen.

Men det viktigste er at norsk jordbruk kan bli truet ved at nesten alle jordbruksvarer i EU vil ha null-toll, dette vil da bety at dette kan være veldig vanskelig å bevare norsk jordbruk. Norge er jo en av de landene i verden med størst beskyttelse på jordbruk, og kanskje vi må slutte med dette hvis denne frihandelsavtalen blir innført?

Jeg forstår meg ikke så mye på politikk, og skal ikke late som jeg forstår så mye om denne avtalen. Men jeg følger allikevel nøye med, i frykt for at alt det jeg har brukt så lang tid på, her på gården, vil bli bortkastet.

Litt om økologisk jordbruk

Heisann!

Her på gården går det for det meste i ikke-økologisk jordbruk, det betyr altså at jeg bruker kunstig gjødsel og sprøytevernmidler, som roundup. Jeg prøver så godt jeg kan å være forsiktig med bruken av kunstige ting på plantene mine, men av og til er det nødvendig. Det er i alle fall det jeg har blitt fortalt gjennom alle år. Men er det egentlig det? Eller er det bare det at vi mennesker er blitt så avhengige av moderne ting, at vi glemmer at landbruket i gamle dager overlevde helt fint uten noen former for kunstig hjelp?

Jeg har den siste tiden tenkt mer og mer på å gå over til et økologisk jordbruk. Og ja, det kan defineres som et tapsprosjekt - men det å drive et lite småbruk kan ikke beskrives som noe annet enn et tapsprosjekt. Den jorda her er den eneste jorda vi har å leve på, og vi burde vel gjøre så mye vi kan for å sikre dens fremtid. Blant annet ved å drive med økologisk jordbruk og å minimere kjøttinntaket.

Økologisk landbruk handler om at man skal følge føre-var-prinsippet, altså at man burde tenke fremover. At jorda kanskje ikke tåler så mye belastning, og at man ikke burde sprøyte masse kunstige ting inn i jorda. Også må man jo også huske på at man dyrker mat som folk skal spise, og jeg kjenner jeg blir mer og mer skeptisk til å spise mat som er sprøytet full av roundup. Dette fordi jeg hele tiden leser nye skrekkhistorier om dette plantevernmiddelet. Og ifølge FN kan roundup fremkalle kreft. Ikke vet jeg, jeg er bare en enkel fyr som lever drømmen om et enkelt liv på landet. Jeg er ikke politiker eller forsker, jeg vet ikke hvor riktig påstandene er, men jeg føler jeg har et ansvar. Et ansvar for generasjonene som kommer etter meg, og et ansvar for å ivareta norsk landbruk og dens viktige historie.

Men så er det også det faktum at man må prøve å mette flest mulig mennesker på en gang, og ved økologisk jordbruk produserer man mindre mat, enn når man bruker kunstige plantevernmidler. Men det er ikke sånn at norsk landbruk akkurat flommer over av økologiske produkter, faktisk er det bare 5,6 % av den dyrka jorda i Norge som er økologisk. Men så er det jo noen som sier at dette ikke er sant, og at økologisk jordbruk metter flere mennesker. Neimen vet jeg hva som er riktig eller sant, men jeg tror man må følge magefølelsen. Og min magefølelse sier meg at det er lurt å være føre-var, og i alle fall gjøre sitt beste for at jorda blir bevart og at menneskene på denne jorda skal få leve bra, i flere generasjoner fremover.

Så jeg har tatt valget, jeg skal sakte men sikkert bevege meg mot økologisk landbruk. Hvordan jeg skal gjøre dette, og hvordan jeg skal finansiere dette, vet jeg ikke ennå. For å være helt ærlig, jeg vet ikke om mulighetene ligger der - det kan hende jorda hos meg har blitt avhengig av roundup og så videre. Tror at første steg jeg må gjøre er å organisere tankene mine, finne ut hva slags midler jeg bruker på plantene mine nå - og kanskje oppsøke noen andre bønder som driver med økologisk jordbruk. Vet ikke om det er så mange økologiske gårder her på Vestlandet, det kan hende jeg må ta meg en tur østover for å finne noen eksperter. Men en ting er sikkert, jeg skal i hvert fall prøve så godt jeg kan å utvikle en bærekraftig gård, hvor muligens generasjonene som kommer etter meg kan drive gården. Jeg vil oppdatere bloggen jevnlig om min vei mot et økologisk landbruk, det er bare å følge med.

Vår-oppdatering fra gården

Akkurat nå er det våronn på gang her på gården. Våronn er et kjent begrep for alle som er oppvokst på gård, de er den tiden av året hvor alle på gården må brette opp skjorteermene og bidra til at alt blir klart til dyrking. Hos meg er det mye som må gjøres, i alle fall siden jeg er alene om alt arbeidet. Alt må gjøres, pløying, gjødsling, jeg må fikse redskapene slik at de fungerer optimalt, fikse skigarden, og alt annet av planlegging. Kveldene brukes til å fikse selvangivelsen, som jeg ikke forstår meg på. Alt er helt annerledes når man er bonde. Jeg må ærlig innrømme at det er vanskelig å være bonde i dagens byråkrati. Alt skal rapporteres, jeg blir nesten gal av all denne rapporteringen. Jaja, som en liten påskjønnelse til meg selv har jeg bestilt en ferietur til Malta senere i år. Jeg har aldri vært der før, men bildene tilsier at dette er en koselig og idyllisk øy i Middelhavet, og at jeg kan finne ro og hvile, akkurat det jeg trenger når den verste arbeidsperioden på gården er over.

Ellers er det ikke så mye annet å komme med, etter å ha gjort alt det jeg trenger på internett, må jeg komme meg tilbake til arbeidet ute. Det er ennå ganske kald ute, og frost om natten, så det krever mye energi å få gjort ting. Jeg håper alle der ute har hatt en fin start på våren, og at det begynner å bli varmere, hvor enn i landet du bor. Jeg legger til et lite bilde av Malta jeg fant på nettet, jeg får se på dette, og ha den turen som en motivasjon for det videre arbeidet.

Litt om Geiranger

Hei! Nå har jeg bodd her i Geiranger en liten stund, og tenkte jeg skulle fortelle litt om livet mitt her i den vakre vestlandsbygden, og tenker jeg først skal starte å fortelle litt om mitt nye hjemsted. Stranda er navnet på kommunen, og Møre og Romsdal er navnet på fylket. Hvis du tar båten innover Geirangerfjorden, vil du finne Geiranger helt innerst i fjorden, på en fjelltopp. Faktisk står Geirangerfjorden på UNESCOs verdensarvliste, og har gjort det siden 2005. Dette er ikke rart, med tanke på at Geirangerfjorden er ufattelig vakker.

Stranda er en liten kommune på Sunnmøre, med kun 4600 innbyggere, og grenser til både Sogn og Fjordane og Oppland. Selv om det er en liten kommune, har Stranda definitivt bemerket seg på landsbasis, ved at mange kjente varemerker blir produsert her, og at mange kjente nordmenn er herfra. Norges mest berømte pizza, Grandiosa, ble oppfunnet her. Ekornes har også sine røtter her, i lag med Stabburet. Når det kommer til berømtheter kan jeg opplyse om at selveste Are Kalvø tilbragte sine barndomsår her, og kanskje han hang med dokumentarfilmregissør Margreth Olin, som også kan skryte av Stranda som hjemsted. Jeg har ikke sett snurten av disse to ennå, men håper at når sommeren er her – at de vil kaste litt stjernestøv over bygda.

Selve Geirangerfjorden er 15 km lang og tråler seg elegant nedenfor Sunnmørsalpene. National Geographic kåret faktisk Geirangerfjorden til den best bevarte UNESCO-landskapet i 2006. Det sies faktisk at det har bodd mennesker her siden 10 000 år siden, og noen har fortalt meg at forskere har funnet spor av bosetninger for 4000 år siden. Det bor folk her, og mange driver gård. Det blir ikke så kaldt om vinteren, så det er faktisk helt mulig å dyrke frukt og bær her, hele året. Men det er nok turismen som er hovedinntektskilden for folk her. Hurtigruten passerer jo her, så det er mange turister som får oppleve dette fantastiske stedet. Noen gårder ligger såpass bratt til at man må bruke stige for å komme seg dit! Jeg trives i alle fall veldig godt her, og kjenner ikke på noe storbysavn. Selv om jeg skulle ønske Bislett kebab leverte mat hit, av og til.

Akkurat nå driver jeg og gjør gården klar til å vårdyrkingen, frosten er borte, så jorda er klar til å ta imot det som er av planter og vekster. Ellers har jeg litt dårlig internettilgang her, og det samme gjelder mobildekningen – men jeg har fått nyss om at det skal forbedre seg. Jeg håper dere alle har hatt en flotters påske, og at varmen kommer snart til dette flotte landet vårt.

/Simon

Et nytt prosjekt: Setra

Jeg tenkte at jeg idag skulle fortelle litt om mitt nyeste prosjekt jeg har satt i gang med. Her på gården, på samme måte som de aller fleste gårder jeg vet om har vi en seter som hører til. Den seteren som hører til min gård har dessverre stått helt tomt og ubrukt i lang tid og det er noe som er utrolig kjedelig å se på forfalle år etter år. Derfor tenkte jeg at det var på tide å ta dette i mine egne hender, nå som det faktisk kun er opp til meg å få setra oppe å gå igjen.

Her på gården

Det går sakte men sikkert mot vinteren, også her på gården. Derfor tenkte jeg at jeg kunne komme med en aldri så liten oppdatering om hvordan ting står til her på gården og hva som er på gang. Det blir vel kanskje heller ikke noen oppdatering da dette ser ut som blir min første lille oppdatering om hverdagen her på gården. Så da passer det vel kanskje bedre å introdusere gården for dere og ønske dere alle velkommen!

Min hverdag som gårdseier

Når jeg først tok over denne gården var det selvfølgelig mye hjelp å få i begynnelsen. Denne hjelpen kom fra både familie, venner og naboer som gjerne ville hjelpe til med å få meg i gang. Nå har jeg derimot insett at det er på tide å begynne å klare seg selv og komme seg gjennom hverdagen helt alene. Faktisk hadde jeg min aller første dag alene på gården for et par dager siden og det gikk strålende! Jeg hadde selvfølgelig ikke klart å komme meg gjennom det om det ikke hadde vært for all hjelpen, alle tipsene og opplæringen jeg fikk i forveien. Så til de som har hjulpet meg siden jeg tok over gården vil jeg gjerne si takk til.Dagen min på gården starter som regel før sola har rukket å stå opp og jeg er inne på fjøset mellom kl5 og kl6 på morgenen hver eneste dag. Det å være en bonde på en gård er nemlig ikke noe mandag til fredag jobb, dette er en jobb som man rett og slett lever for og har 7 dager i uken og 24 timer i døgnet. Gården skal holdes vedlike, dyr skal mates, stelles med og holdes friske. Det er utrolig mye jobb og lange dager, men jeg kan virkelig ikke si noe annet enn at jeg elsker det.

Min første bok

Jeg har i lang tid hatt noen tanker rundt det å skrive en bok, en bok om meg selv, om familien min og alt som omringer meg. Det er til og med flere i familien min og venner av meg som har støttet opp under denne ideen, noe som bare gir meg enda mer lyst til å prøve meg på et slikt prosjekt. Men gang på gang ender jeg opp med de samme tankene, nemlig om hvem som kan ville ha lyst til å lese en sånn bok?Boken vil selvfølgelig ha mye innhold som handler om gårdsbruk og de ulike opplevelsene en kan ha ved å drive og bo på en gård. Dette er både fine opplevelser, tunge opplevelser og ikke minst opplevelser man vil huske for resten av livet. Jeg prøver å tenke på at en sånn bok kanskje vil være en in inspirasjon til noen andre der ute som har en drøm om å bo på en gård og drive det alene (med god hjelp av venner og familie..). Jeg vet at jeg noen ganger skulle ønske at det var noen som hadde skrevet en lignende bok før jeg bega meg ut på dette eventyret. Det finnes riktignok kanskje noen sånne hjelpebøker der ute, men kanskje en med en litt mer personlig vri på det hele hadde vært mer passende for meg.Uansett så skriver jeg dette til dere der ute i håp om at jeg vil få noen tilbakemeldinger om hva jeg bør gjøre. Hadde noen av dere synes det hadde vært spennende eller interessant med en bok om livet på en gård? Jeg kan legge inn ulike tips om dyr, generelt gårdsbruk, fylle boken med bilder av hva jeg holder på med og andre ting. Så det er virkelig bare å komme med eventuelle forslag dere har og selvfølgelig en tilbakemelding på om det her er en god ide eller ikke.