Innlegg

Endelig vår!

Her kommer en liten oppdatering fra gården midt i Unesco's verdensarvliste. Som jeg antydet i forrige blogg så ble påsken en svært så aktiv høytid. Jeg fikk imidlertid spist en bedre middag bestående av et deilig lammelår. Og den sør-afrikanske rødvinen smakte helt fortreffelig til. Ellers ble det en skikkelig arbeidspåske med full fart og lite søvn. Lammene kom til verden som perler på en snor, og alt forløp uten dramatikk av noe slag. Det synes jeg var helt alright. Alltid godt når det ikke blir noen ekstra utfordringer i en allerede hektisk periode.

Søye med to lam på beite

For tiden er de små lammene inne i sauefjøset sammen med mødrene sine. Der vil de fremdeles være i noen uker fremover før de slippes ut på beite. De må være inne til gresset har vokst nok på engene slik at de kan beite litt der i noen uker. Før de fraktes til fjells på sommerbeite. Det siste irriterende snefallet forsvant fort, og jeg har vært ute og gjødslet beitene slik at gresset får ekstra næring, og dermed vokser og blir grønt og saftig raskere. Det å gjødsle engene er en del av våronnen, og den er nå godt i gang. Som jeg har skrevet om tidligere er det vanskelig å planlegge våronnstarten, men i år er vi sånn ca  i rute. Ikke en tidlig vår, men heller ikke en sen vår.

Ny poteter rett fra jorden i hendene til et menneskeI tillegg til gjødsling av enger og beiter er det også andre produkter som skal i jorden. Her på gården dyrker vi poteter og de er allerede satt i jorden. Før potetene kan settes har de stått inn i kasser og grodd. På det viset kommer potetgresset fortere opp av jorden og kan ta til seg energi via sollyset. Det er det som sørger for at det blir mange nye poteter som kommer ut av en enkelt settepotet. Blir været bra så kan vi kanskje ta opp tidligpotetene allerede til Sankt Hans.

Skål med jordbær, fløte og sukkerVåren er som sagt hektisk, men jeg er glad når våronnen er i gang. Det gir optimisme og er en ny start etter vinteren. Grønnsaker skal også sås eller settes ut. Det blir derfor lange dager. Og når alt er gjort er det bare å håpe på masse godvær. Gjerne kombinert med noen nødvendige regnskurer. Da vokser alt sammen fint og kan høstes når sommeren kommer. Og så ser jeg ikke minst frem til å kunne spise deilige og søte jordbær fra egen produksjon samtidig som tidligpotetene tas opp ved Sankt Hans-tider. Om det nå blir en fin vår og forsommer. Med passe regn og masse sol. Som gårdbruker må man alltid være optimist og håpe på det beste.

Påske, lamming, gambling og våronnstart

Bilde med ferdig stekt lammelår med rosmarin og hvitløkDet er påske og mange i Norge benytter anledningen til å ta en miniferie for å reise bort. Enten til en storby i utlandet eller til fjells for å få med seg siste rest av vinteren. Noen bruker kanskje påsken til å gjøre båten klar til sesongen og andre sesongåpner hytten ved sjøen. Uansett hva folk bruker påskehøytiden til så er den fylt med mat, drikke, moro og masse kos for de fleste. Her på gården feires også påsken, men en fristende storbyweekend i en av mine favorittbyer blir det ikke noe av denne påsken.

Påskesesong er lammesesong

Søye med tre nyfødte lamÅrsaken til det er at lammingen er i gang. Da kan man ikke reise bort fra sauene. Jeg har jo skrevet litt tidligere om hvor hektisk det er når hunnsauene eller søyene lammer. Da må man være på døgnet rundt og passe på at alt går bra. Og ikke minst være til stede om det skulle bli noen problemer i forbindelse med lammingen. For noen utfordringer blir det alltid. Stort sett går jo naturen sin gang uten alt for mye ekstra, men det er alltid slik at noe ekstra dukker opp. Om en søye bruker for lang tid på lammingen kan lammet begynne å puste før det kommer ut. Da vil det mest sannsynlig dø. Derfor er det viktig å overvåke lammingen nøye og følge med på klokken slik at man kan gripe inn om det skulle ta for lang tid. Derfor er det viktig å ha god oversikt og være tilstede på gården. Selv om det ikke akkurat er som å spille russisk rulett, så er det alltid en viss risiko forbundet med lammingen. Det kan oppstå komplikasjoner og da må det gripes inn raskt.

Derfor blir det litt gambling med det i og med at det er både risiko og usikkerhet forbundet med det. Utfallet er aldri sikkert på forhånd. På samme måte er det jo også med våronnen som er rett rundt hjørnet. Man går bare og venter på at været skal blir bra nok slik at man kan komme i gang ute på jordene. Siden dette er væravhengig blir det en gambling. Du kan aldri være helt sikker på når det blir start. I år er jeg rimelig sikker på at det blir våronnstart i løpet av påsken, og parallellt med lammingen blir dette garantert hektisk. Da gjelder det å beholde kontrollen og oversikten slik at det ikke blir som å spille rulett. Der er utfallet som kjent forbundet med stor usikkerhet.

Jeg har jo skrevet om nettcasinoer tidligere på denne siden og hvor populært det er med tematikk på spilleautomater. Og at temaet "bondegård" er mye brukt. På en gård er det jo mange forskjellige dyr, og disse går ofte igjen som hovedfigurer i spilleautomatene. Blant disse er sauer og lam. Det finnes sågar automater med kun sauer, men som oftest er det i kombinasjon med andre dyr. Der kan man stifte bekjentskap med mange morsomme sauer og lam. Hos casinoene kan man også spille rulett eller roulette som det også kalles. Dette er et hasardspill med ukjent utfall. Det eneste man vet er at man enten vinner eller ikke. De fleste taper jo, men man kan også øke vinnersjansene eller i hvertfall legge til et ekstra moment i spillingen, ved å følge en bestemt strategi. Innenfor rulett finnes det mange strategier å velge mellom. Rulett.no er en norsk nettside hvor du kan lese mer om de forskjellige rulettstrategiene.

Påskefeiring med mye arbeid og litt mat og drikke

rulettbord med sjetonger, tall på bordet og ruletthjulNå skal ikke jeg bruke påsken til å spille rulett. Det har jeg verken tid eller anledning til. Jeg får holde meg til min variant av russisk rulett hvor jeg må kombinere eventuell våronnstart med en hektisk lammeperiode. Imidlertid vet jeg en ting jeg skal unne meg uansett hvor travelt det blir. I innledningen av denne artikkelen skrev jeg at påsken er en tid for god mat og drikke. For det er påsken. Jeg elsker god mat og godt drikke, så for meg er egentlig hele året en stor fest i så måte, men høytidene byr alltid på litt ekstra. Og på matfronten så betyr påsken lam på menyen.

En flaske rødvin fra Sør-AfrikaHer på gården kommer altså lammene til verden i løpet av april, og etter en fin sommer og høst, ender de tilslutt som fårikål, pinnekjøtt eller lammelår. Noen synes kanskje dette er litt trist, men sånn er det bare. For meg blir dette inntekt og god mat. Vil man målet må man også ville virkemidlene. Så i likhet med i mange hjem og hytter skal også jeg spise lam denne påsken. På min meny står lammelår fra fjorårets produksjon. Dette skal jeg tilberede med rosmarin og hvitløk, og kombinere med godt tilbehør og godt drikke. I denne sammenhengen betyr det noen glass med god rødvin. I år har jeg funnet en flott vin fra Sør-Afrika som passer godt til lam. Under lammingen er det viktig at verken jeg eller søyene får sjokk når de lammer. På den måten slipper vi at lammingen blir som å spille roulette. For den som liker ordspill har årets påskevin det dekkende navnet Lammershoek Roulette. Den kommer fra den fine vingården Lammershoek Winery i provinsen Swartland. Den eies blant annet av den legendarske tyske fotballspilleren Franz Beckenbauer. Jeg gleder meg til både lammelåret og rødvinen. God påske!

Litt om Charolais

Simon CharolaisI bloggen er det blitt skrevet mye om sauer og alt arbeidet som følger med dem. Lammingen nærmer seg nå med stormskritt så det er bokstavelig talt stille før stormen på den fronten. Jeg har bare så vidt vært inne på det tidligere, men det er også en betydelig kjøttproduksjon fra kjøttferasen Charolais her på gården. I dag tenkte jeg å fortelle litt mer om dette samtidig som jeg også gir litt bakgrunnsfakta om rasen Charolais.

Simon Charolais1For de som er litt opptatt av geografi så har man kanskje fått med seg at Charolais er et område i Frankrike. Og det samme gjelder for rasen. Charolais er et kjøttfe med opprinnelse eller utspring i området Charolais-Brionnais i Burgund. Geografiske ligger dette området omlag midt i Frankrike. Charolais har en lang historie og rasen er funnet omtalt så langt tilbake i tid som i år 878. I dag er rasen en meget god rase for produksjon av mørt og smaksrikt kjøtt, men opprinnelig var dette en rase som var utviklet som trekkdyr. Denne bakgrunnen har resultert i en rase som er stor av vekst med mye muskler. Dette er spesielt fremtredende i rygg og lår. Når man kom ut på 1700-tallet ble rasen benyttet som både arbeidsdyr og kjøttfe, men det var først fra og med det 20. århundret at rasen ble rendyrket som kjøttfe.

Simon Charolais3Simon Charolais2Alt må jo starte en gang, og den spede begynnelsen med Charolais i Norge var på 1960-tallet. Da ble rasen introdusert her. I dag er Charolais den mest populære kjøttferasen i Norge. Det er den også i Frankrike foran rasen Limousin. Det betyr at rasen i motsetning til den største storferasen i Norge, NRF eller norsk rødt fe ikke brukes til melkeproduksjon. Rasens force er kjøttproduksjon, men den blir likevel sett på som å ha gode melkeegenskaper og gir gode ammekyr. Ammekyr benyttes til å die kalvene den første perioden etter at de er kommet til verden. Dette kan vare frem til kalvene er syv måneder. Charolais er lys av farve, og dens viktigste egenskaper er stor tilvekst og høyt opptak av grovfor som for eksempel gress. Dette er viktig for god økonomi i kjøttproduksjonen.

Simon Charolais4Charoalis er en rase som har gode slakteegenskaper. Rasen er kjent for sin høye slaktetilvekst. Charolais har også godt lynne og dette kombinert med god funksjonalitet gjør den til et sikkert valg. Det betyr at den gir god økonomi i storfekjøttproduskjonen. De suverene egenskapene medfører også at den er populær til krysning med andre raser. Deriblant andre kjøttferaser som Aberdeen Angus og Hereford.

Simon Charolais5Her i Geiranger hvor vi er opptatt av at kulturlandskapet ikke gror igjen, er det også viktig at Charolais-feet utnytter kulturlandskapet godt og holder det åpent fordi denne produskjonen er ekstensiv. Her på gården har vi også dyrene gående på utmarkesbeite i nærheten av gården deler av året, mens de i vinterhalvåret fores på grovfor som er høstet på innmarken. Dyrene liker seg godt ute året rundt, men om vinteren har de også muligheten til å gå inn under tak og mellom levegger når været blir for hardt. På denne måten blir produksjonen her på gården tilnærmet økologisk og gir veldig godt kjøtt. Underveis i produksjonen har dyrene det bra og det gir et bra sluttprodukt.

Gjengroing av fjordlandskapet ved Geiranger

GeirangerHer i Geiranger er vi stolte av bygden vår. Det vakre landskapet og fjorden. Det har vært populært for turister siden turismens morgen. Hvor mange cruiseskip som har lagt turen innom er det vel ingen som har tall på. Derfor ble vi ekstra stolte da vi fikk status som verdensarv og kom på UNESCO's the World Herritage List i 2005. Det var stort for oss her i vår lille vestlandsbygd.

Gjengroingen setter statusen som verdensarv i fare

Simon UnescoJeg har nevnt problematikken om gjengroing i en tidligere bloggartikkel og hva dette kan bety for verdensarvstatusen. For en måned siden leste jeg en ny artikkel om dette i lokalavisen, og tenker at det kan være greit å formidle siste nytt. Det at kulturlandskapet i fjordområdene i Geiranger gror igjen truer statusen som verdensarv fordi UNESCO krever av kulturlandskapet opprettholdes. Hvert år strømmer turistene til fjordene og Geiranger. Etter verdensarvstutusen i 2005 har veksten vært formidabel. Imidlertid er det ikke bare antallet turister som har vokst. Det har også kratt og busker gjort. Det endrer kulturlandskapet. Der beitedyr og et aktivt landbruk tidligere holdt kulturlandskapet i hevd gror det nå altså igjen. Om ikke noe blir gjort for å stoppe gjengroingen av inn- og utmark langs fjordene kan det skje noe med verdensarvstatusen.

Alle er uroet for dette og det har ført til at lederne for Norges verdensarv, Vestnorsk fjordlandskap har hatt møter sammen med ordførere, landbruksdirektøren og gårdbrukerne. Man er enige om at situasjonen er dramatisk og at noe må gjøres. Og dette kan ikke løses av kommunene og fylkene alene. Derfor er myndighetene bedt om hjelp, men foreløpig har det ikke vært den store reaksjonen hos dem. Foreløpig er ikke Geiranger og fjordlandskapet kommet på listen over de verdensarvområdene som er truet, men den internasjonale verdensarkomiteen følger nøye med.

Geiranger2Derfor er det viktig at alle gjør en innsats for at dette ikke skjer. Hovedårsaken til gjengroingen er selvsagt at landbruket har endret seg svært mye over tid, og landbruket er den viktigst aktøren når det gjelder bevaringen av kulturlandskapet. Rasjonaliseringen har ført til at stadig færre arbeider i næringen. Strukturrasjonaliseringen har gitt større og færre gårdsbruk. Derigjennom er det også blitt færre husdyr som bruker utmarken. Resultatet av dette er altså at kratt og busker overtar og at kulturlandskapet gror igjen. Mange har sluttet som gårdbrukere eller har sluttet med husdyr for å kunne arbeide i turistnæringen i takt med veksten i den. Geiranger1På mange måter vil det jo være en skjebnens ironi at verdensarvstatus først fører til økt turisme og deretter færre vedlikeholdere av kulturlandskapet. Og at dette tilslutt setter hele stausen i fare fordi landskapet gror igjen. Dette håper jeg absolutt ikke skjer, og håper derfor at nok mennesker våkner opp både på lokalt og nasjonalt plan og dermed stopper denne utviklingen. Jeg gjør min innsats med mine dyr. Både sauer og storfe går på innmarksbeite. Og om sommeren og til ut på høsten slipper jeg alle sauene ut på utmarksbeite. Der beiter de og holder kratt og busker unna. Sauene mine gjør en stor innsats for verdensarven, men de kan ikke gjøre arbeidet alene. Derfor behøves det enda større innsats og flere dyr på beite i fremtiden.

Simon gjengroing

Med våren kommer også lammene

I forrige blogg skrev jeg litt om alt arbeidet som skal gjøres på gården når det endelig blir vår. Jeg fortalte om alt arbeidet som følger med våronnen. Om at det både skal plantes og såes i jorden, og at dyrene som stort sett har vært inne hele vinteren, slippes ut på både innlands- og utmarksbeite. Jeg fortalt også at man på grunn av naturgitte forutsetninger basert på været, aldri helt vet når det blir våronnstart. En ting jeg ikke kom inn på er at våren også er hektisk på grunn av at det plutselig blir mange flere dyr på gården. Våren og april måned er nemlig også tid for lamming.

Simon lamming2

Simon lamming3For de som ikke er så inne i dette med dyr og gårdsdrift så betyr lamming at hunnsauene eller søyene nedkommer med barn eller lam. Det kalles for lamming. Dette krever mye arbeid i forbindelse med forberedelser til lammingen samt tid i sauefjøset under selve lammingen. Med mange søyer blir det mange lam. Gode rutiner er viktig for at lammingen skal gi et best mulig grunnlag for en god produksjon. For en saueprodusent er lammingen en krevende periode med mye arbeid, lite søvn og mange utfordringer som en må ta stilling til. Sauene skal følges opp og behandles godt hele året, men dette er ikke minst viktig den tiden søyene går drektige. Da er god hygiene, godt miljø i fjøset og minst mulig stress viktige tiltak for at dyrene skal holde seg friske. Da er det også største sjanse for at de fleste lammene fødes levende og friske.

Forberedelser til lammingen

Simon lamming5Før lammingen er det også viktig å vaksinere sauene. Dette er viktig for å gi lammene best mulig utgangspunkt for en frisk og sunn start på livet. Søyene vaksineres og det kalles på fagspråket for aktiv immunisering. Lammene som drikker råmelk fra søyene blir deretter passivt immunisert. Dette skjer gjennom at søyen danner antistoffer som igjen skilles ut i råmelken. Denne immuniteten hos lammene varer bare for en viss periode, så de må også vaksineres ganske kort tid etter fødselen.

Simon lamming1En søye har to spener og da er det mest praktisk med to lam, men de kan få både tre og fire lam. Da må det tenkes adopsjon til søyer som bare får et lam. Eller de blir såkalte kopplam, som får melk på flaske. Det kan være svært store forskjeller i antall fødte lam mellom ulike besetninger. Disse forskjellene kan skyldes ulik fôring fra innsett og gjennom parringstidena samt beiteforholdene gjennom høsten. Hvilken sauerase man har spiller også en rolle. Noen raser får flere lam i snitt enn andre raser.

Simon lamming 4Under selve lammingen er det viktig at lammene kommer ut før de begynner å puste. Undersøkelser viser at de lammene som dør under lammingen dør fordi de begynner å puste før de kommer ut av søyen eller fosterposen, eller av ribbensbrudd. Det viser seg også at de fleste av lammene som begynner å puste før de er ute, er i kull med tre eller flere fostre. Derfor er det viktig å overvåke lammingen, og gripe inn om det for eksempel har gått mer enn ti minutter siden det forrige lammet kom ut. Hvor mange lam hver søye går drektig med finner man ut med fostertelling. Tidsfaktoren er viktig så man må ha god oversikt over dette og være på plass.

Som man skjønner blir det lite tid til søvn og hvile når alle søyene begynner å lamme til mer eller mindre samme tidspunkt. Da er det hektisk og går i ett, men det er verdt det når man ser alle de glade lammene som slippes ut på beite etterpå.

Simon lamming

Prøv et spill mens du venter på våren

Her på gården er vi nå inne i den tiden av året hvor man går litt og venter på at det skal bli vår. Julen er vel overstått og det selvlagde pinnekjøttet smakte i all beskjedenhet fortreffelig. Du behøver jo ikke å bo på gård for å se frem til våren, men jeg tror man gjør det litt ekstra da. Det er først og fremst det momentet med at med våren kommer en svært så aktiv tid på gården. Da blir det full fres med våronn. Det skal både plantes og såes i jorden, og dyrene skal slippes ut på både innlands- og utmarksbeite.

Simon vaar

Det er litt gambling å planlegge våronnstart

Simon vaar2På en gård er det noe å ta tak i hele tiden. Det er alltid ting som skal fikses, repareres og vedlikeholdes. Både sauene og storfeet skal ha mat to ganger hver eneste dag, så det blir tidlig opp og kveld før man kan sette seg ned og ta en pust i bakken. Selv om dagene blir lange og hektiske, så blir det likevel slik at man mentalt går og venter.

Simon vaar4Planleggingen av våronnen er godt i gang, og mye av det som skal kjøpes inn er allerede innkjøpt eller bestilt. Og når dette er i orden blir man gående og vente på våren. Mentalt. Vente og vente. For det er det med naturen og været, dette kan ikke styres. Så derfor blir man gående og vente. For du vet aldri når det er våronnstart. Det blir en gambling i og med at du ikke kan planlegge dette helt sikkert, og sette av de ukene som skal brukes til dette i kalenderen i god tid.

I og med at dette blir en gambling minner det meg om noe jeg leste her om dagen. Det var en kveld på nyåret jeg satt og leste i et utenlandsk reisemagasin som jeg abonnerer på. Jeg er glad i reise og har alltid planer om en reise til et eller annet sted. I dette magasinet kom jeg over en annonse for et av alle nettcasinoene som finnes. Jeg er ikke så opptatt av å spille på nett selv, men jeg vet at mange er det og at dette er en voksende bransje. Det som fanget min interesse var imidlertid innholdet i annonsen. Det var reklame for en spilleautomat med et agronomisk fokus. Jeg er litt nysgjerrig av meg og syntes at dette var litt ekstra interessant. Derfor har jeg lest litt mer om dette og funnet ut at spilleautomater eller slots som det også kalles, har mange slags tema — et av temaene som går igjen og er veldig populært er temaer fra en bondegård. Dette er veldig populært og vil du lese mer om spilleautomater og temaer så kan du det på Nettcasinoer.no.

Kreative valg av navn

Simon vaar1Etter at jeg begynte å lese om dette har jeg funnet ut at dyr som man ofte finner på en gård er populære objekter i disse automatene. Det være seg kyr, sauer, griser, høner og haner. Det er massevis av automatene som bruker landbruket som tema. Morsomme navn har disse automatene også. Farming Futures, Windy Farm, When Pigs Flys, Piggy Riches, Tornado: Farm Escape er bare noen av automatene som finnes. Automatene kan selvfølgelig handle om hva som helst og det er jo kun spillutviklernes fantasi som setter grensene for hvilke temaer som blir brukt. Dette har resultert i at det i likhet med filmindustrien har kommet spilleautomater i en mengde sjangere. Det kan være fantasitema, detektivtema, superhelttema, historietema, sportstema eller gangstertema. Mange flere finnes også. Det som fanget min interesse var altså bondegårdstemaet.

Simon vaar 5Jeg har aldri spilt på en spilleautomat tidligere, og bare holdt meg til tipping og lotto om jeg har ønsket litt ekstra spenning. Etter å ha drevet litt research på nettet har jeg imidlertid lært en god del om hvordan man kan spille online. Det behøver ikke å koste deg noe heller om du ønsker å teste det ut. Mange nettcasinoer lar deg faktisk prøve automatene før du bruker dine egne penger. Det kan jo være en grei måte å bli kjent med spilleautomaten på. Noen gevinst blir det selvsagt ikke på deg på dette viset. Imidlertid er det noen casinoer som lar deg spille i virkeligheten uten at du bruker en krone av pengene dine. Det kan du få til ved at de gir deg noe som heter gratisspinn eller kostnadsfrie runder. Disse gratisspinnene deler noen casinoer ut etter at du har registrert deg som kunde. Da kan du faktisk klare å vinne helt uten risiko. Etter å ha lest om dette har jeg faktisk testet det ut selv. Det har gitt litt spenning i vintermørket mens man venter på våronnstarten. Ta noen gratisspinn for spenningens skyld mens man venter på våren.

Jul med eget pinnekjøtt

Det er straks jul. Mange mennesker stresser og maser for å rekke med alt som skal gjøres. Det er nok litt ekstra som skal på plass før julen ringes inn, men mange tror nok at de har det mer travelt og hektisk enn hva de egentlig har grunn til. Det er også viktig å slappe av og nyte den fine tiden som adventstiden er. Det er kanskje den fineste tiden av året. Her på gården er det også ting som skal på plass før den store kvelden, men alt er i rute og det blir jul i år også. Når man har inntekten sin fra det som dyrkes på eller i jorden og som lever i fjøset, er det også spennende å benytte noe av det egenproduserte i julen. I år er det et nytt eksperiment her på gården. Det heter egenprodusert pinnekjøtt.

Simon pinne1

Hvordan lage sitt eget pinnekjøtt

Mange tror at det er vanskelig å lage sitt eget pinnekjøtt. Det trodde jeg også før jeg startet prosessen. Det er faktisk ikke så vanskelig som folk tror. Du må bare vite hva du skal gjøre. Deretter er det å ta tiden til hjelp. For du må ha god tid. Du kan ikke starte et par uker før jul. Da ender du opp med at du må kjøpe kjøttet på butikken.

Simon pinne2Etter at sauene var hentet ned fra fjellet og lammene sendt til slakteriet, kjøpte jeg tilbake et av lammene. På det viset fikk jeg to pinnesider som jeg kunne lage pinnekjøtt av. Det er greit for da har man kjøtt til flere middager. Deretter var det å kjøpe nok salt. For det behøves når du skal lage ditt eget pinnekjøtt. Mange tenker kanskje at det å salte maten er umoderne i vår tid hvor man har tilgang på både ferskt og fryst kjøtt.  Det er det ikke. Denne gamle konserverings-måten har nemlig en meget smakfull bivirkning. Den gir kjøttet en modning som utvikler en helt unik smak, aroma og konsistens. Kjøttet blir med andre ord enda bedre.

Simon pinneEtter at jeg hadde fått lammet hjem delte jeg det i to, renskar pinnekjøttsidene og fjernet ryggmargen. Deretter begynte jeg å salte. Om du bruker fint eller grovt salt spiller ingen rolle. Det viktigste er å ha nok. Til en side går det med 1 - 1,5 kilo. Det virker som mye, men det er jo bare en liten del som trenger inn i kjøttet. Med nok salt er det bare å gni det skikkelig inn overalt på ribbesiden. Etter at kjøttet var ferdig-saltet satte jeg det på et kjølig sted i tre dager. Har du tid så tåler det inntil en uke. Deretter passet jeg på å snu ribben en gang per dag. Da kjøttet var saltet lenge nok  skylte jeg av saltet før jeg tørket kjøttet. Deretter gjorde jeg kjøttet klart til tørke-prosessen. Det gjorde jeg ved å tre en hyssing gjennom to av ribbene. Da ble det enkelt å henge kjøttet til tørking. Tørkingen foregikk på et luftig og kjølig sted. Det kan gjerne henge i mellom 6 til 8 uker. Underveis ble kjøttet sjekket minst annenhver dag. Dette for å kontrollere at kjøttet ble speket samt holde kontroll på at det ikke var insekter eller annet på siden. Etter at kjøttet hadde hengt lenge nok til tørking tok jeg det ned og delte det opp i pinner. Til dette brukte jeg både sag og kniv. Etter at kjøttet var ferdig oppdelt ble det plassert på et tørt og kaldt sted. Det ble også pakket inn i matpapir slik at det ikke skal bli fuktig.

Som dere skjønner er det ikke så vanskelig å lage sitt eget pinnekjøtt. Nok salt og tid er det som behøves. Pinnekjøttet mitt er klart til bruk. Nå ventes det bare på at det skal bli jul slik at det endelig skal spises av det egenproduserte pinnekjøttet. Når det er egenprodusert smaker det gjerne litt bedre også.

Simon pinne3

Høsten er en aktiv tid med sauer på gården

Nå er det virkelig blitt høst her på garden. Det betyr at gårdsdriften går inn i en roligere fase hva uteaktiviteter angår. Avlingen er for lengst høstet og i hus. Nå er det bare å starte planleggingen og gjennomføre det som skal gjøres av forberedelser før våronnen. Slik er man godt forberedt når vinteren er vel overstått. Her på gården dyrker vi litt grønnsaker, jordbær og poteter, men mesteparten av det dyrkede arealet brukes til gressproduksjon. At det dyrkes mye gress på gården har selvfølgelig å gjøre med de husdyrene som holdes her på bruket.

Simon sauI tillegg til dyrkingen av jorden så produseres det masse kjøtt her. Mye av kjøttproduksjonen kommer fra storfe. Dette er en fellesbetegnelse for okser, kyr og kalver. Her har vi spesialisert oss på en kjøttferase som heter Charolais. Dyrene kan stort sett gå ute hele året, men de har også muligheten til å gå i skjul og le under tak og vegger om de ønsker det. I tillegg til kjøttfeet har vi også sauer her på gården. De gir både kjøtt og ull. Denne gangen skal jeg fortelle litt mer om sauer og saueholdet i Norge, og hvorfor det er viktig. Og samtidig komme inn på noen av de utfordringene som er forbundet med sauehold.

Her i Norge er det omtrent 2 millioner sauer og lam som er på utmarksbeite om sommeren. Antallet norske vinterforede sauer, som er uttrykket som brukes i statistikken, er også relativt stabilt. Det har økt med 25.000 dyr fra 760 000 i 2006 til 785 000 i 2016. Norge er faktisk det landet i verden som har størst tetthet av sauer per 100 hektar dyrket mark, med 229 sauer. På verdensbasis er snittet på 22 sauer. I Norge finnes det mange forskjellige saueraser. De tre mest vanlige rasene er norsk kvit sau, spælsau og dalasau. Den førstnevnte er den dominerende med hele 69 prosent av markedet. Det er en relativt ny og syntetisk rase. Det siste vil si at den er avlet frem for sine egenskaper. Det er en rase med overlegne egenskaper for kjøtt og ull. Noe som er bra når man skal leve av det.

Simon sau3Her på gården holder vi oss med spælsau. Mange mener at dette er den opprinnelige sauerasen i Norge. Sauen er i allefall godt tilpasset klimaet vårt. Den er liten og spedbygd samtidig som den er fruktbar og hardfør. Her på gården holdes den fordi den er lettbent og nøysom. Kombinert med at den er hardfør gjør det at den klarer seg bra ute. Lammene kommer på våren, og mødrene eller søyene som det heter på fagspråket, melker godt. Det betyr at de tar godt vare på lammene.

I Norge er sauene som oftest inne i fjøset gjennom hele vinteren. Derav uttrykket vinterfôrede sauer. Her på gården har vi også alle sauene inne fra høsten til våren kommer. Hvor mange sauer man kan ha over vinteren begrenses av hvor mye vinterfôr man har. Derfor slaktes det blant annet, så mange dyr om høsten, siden foret er en knapphetsfaktor. Sauehold uten tilgang på beite er vanskelig økonomisk i Norge. Bønder som har utilstrekkelig mengde gress til vinterfôringen, eller som ønsker å utvide antallet sauer må leie seg areal til dyrking av for hos andre gårdbrukere. I dagens Norge kan man vel ikke lenger snakke om en reell vinterknipe, men sauene slippes ut så fort sauene de kan beite ute. Dette skjer på våren og forsommeren. De fleste sauebøndene har heller ikke nok innmark til å fôre dyrene gjennom hele året. Derfor sendes sauene på utmarksbeite i sommerhalvåret. Dette kan både være utmark i lavlandet eller fellesbeite til fjells. I utmarken er jo habitatet også mer tilpasset sauene. At sauene beveger seg i variert terreng gir bedre kvalitet på kjøttet samtidig som det er bra for å holde deler av kulturlandskapet i stand slik at det ikke gror igjen.

Simon jervMange som har sauer sliter med tap og rovdyrproblematikk når sauene er på beite. Det gjør vi her i Geiranger også, selv om vi ikke er så hardt rammet som i andre deler av kongeriket. Her er det ingen bjørn eller gauper som tar sauen, men det er noen som blir tatt av kongeørnen. Faktisk er det sauer som blir tatt av ulv her også. Flere enn av ørnen. Imidlertid er det slik at de fleste sauene og lammene som tas av rovdyr blir tatt av jerv. Jerven står for det aller meste av tap på beite som følge av rovdyr. Samtidig er det naturlig nok, også mange sauer som bukker under i løpet av tiden på beite på grunn av sykdom, ulykker eller andre hendelser.

Simon sau1Sauene blir hentet ned fra fjellet før det første snefallet. Innsamlingen av sauer er en spennende og slitsom affære. Heldigvis er spælsauene mer flokkdyr enn en del andre saueraser. Derfor er de enklere å finne igjen og samle sammen. Her på gården driver vi sauene ned fra fjellet. Det er en fin opplevelse, men det gjelder å passe på. Noen sauer prøver alltid å lure seg unna.

Simon sau2Deretter blir de gående og beite litt på jordene og på steinete og ulendt innmark, som er uegnet for moderne slåttonn. Slik gjør de et viktig bidrag for å bekjempe gjengroingen av kulturlandskapet. Etter en tid i lavlandet sendes de aller fleste til slakting. Slik er det. Skal man ha noe å leve av må det selges kjøtt. Kjøttet lager man den deilige fårikålen av samt det populære pinnekjøttet som stadig flere spiser til jul. Ellers er det jo også viktig å fryse ned noe slik at man har lammelår eller stek til påske.

Simon saueklippAlle sauene klippes på høsten. Ullen gir jo også et bidrag til inntekten Både klipping og slakt foregår parallelt med at sauene som skal vinterfôres blir plassert i fjøset for vinteren. Neste klipping foregår på vårparten. Spælsauen som vi har her på gården gir en fin ull. Den består av både fin bunnull og lengre, grov dekkull. Det gjør at ullen er spesiell. Det langhårete, bølgete og glansfylte laget med dekkull beskytter mot vær og vind. Den underliggende bunnullen holder sauene varme. De lange dekkhårene blir blant annet brukt til en vevtråd som er hardt spunnet med to i stedet for tre tråder. Det gir en fin glans i tråden. Historisk sett ble dette garnet brukt i gamle billedtepper både i renessansen og i barokken. Vikingenes seil var selvfølgelig av garn fra spælsau. Ullen ble også brukt i klær fordi den var så lett og tok lite fuktighet opp i seg. At ull har vært brukt i uminnelige tider viser hvor viktig den har vært. At vi klipper sauene her på gården er et bidrag for å ta vare på den historiske delen av kulturarven også.

Simon sau4

Det å leve midt i verdensarven

I min forrige bloggpost nevnte jeg at Geirangerfjorden sammen med Nærøyfjorden står på verdensarvlisten. Dette er noe vi er stolte av både her i Geiranger og i hele kommunen. Selv om det ikke direkte har noe med landbruk å gjøre, vil jeg likevel gå litt nærmere inn på hva dette innebærer og hva det har ført til for oss som bor her. Jeg vil også innledningsvis si litt om UNESCO og hva verdensarvlisten er for noe.

Simon Unesco1

Organisasjonen UNESCO er en viktig del av FN

UNESCO som er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur ble grunnlagt 16. november 1945. 37 land, deriblant Norge, var samlet i London og skrev under UNESCOs konstitusjon. Det vil si at organisasjon er over 70 år, hvor man med samarbeid om kultur, kommunikasjon, utdanning og vitenskap har forsøkt å fremme fred og sikkerhet.

Hva har så hendt på disse 70 årene? Jo, en av tingene er verdensarvkonvensjonen som ble vedtatt i 1972. Den er i dag en av verdens mest ratifiserte konvensjoner. Samtidig har organisasjonen gått fra 37 til 195 medlemsland, og med hovedkontor i Paris har UNESCO et mandat som i dag er viktigere enn noensinne med tanke på de utfordringer som verden står overfor.

Hva er UNESCOs verdensarvliste?

Simon UnescoUNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv (the World Heritage List) ble etablert i 1972. Det er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Listen har som mål å verne om verdens uerstattelige kultur- og naturarv, og listen inneholder over 900 steder i mer enn 100 land.

I Norge har vi i dag åtte steder på verdensarvlisten. Under nevner jeg disse og i hvilket år de kom med på listen. På listen finner man både kultursteder og naturområder. Det er en lang vei å gå før et sted blir verdensarv. Søknadene blir inngående evaluert før det skrives en innstilling til verdensarvkomiteen. For å komme frem i prosessen er det en forutsetning med lokalt engasjement, oppslutning og forpliktelser. I tillegg er krav til avgrensing, sammenheng, helhet og ekthet noe som kommer i tillegg til det tungt faglige aspektet. Her i Geiranger var og er vi engasjert, og det er jeg helt sikker på gjelder for de andre stedene i Norge også. Norges åtte flotte representanter på verdensarvlisten er;

  1. Bryggen i Bergen (1979)
  2. Urnes stavkirke (1979)
  3. Helleristningene i Alta (1980)
  4. Bergstaden Røros (1981)
  5. Vegaøyan (2004)
  6. Struves triangelkjede – fire norske punkter (2005)
  7. Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005)
  8. Rjukan-Notodden industriarv (2015)

De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder. Vegaøyan ble Norges første kulturlandskap på listen, mens Vestnorsk fjordlandskap som inkluderer Geirangerfjorden ble det første naturområdet på listen. Struves triangelkjede er en del av en transnasjonal serienominasjon som inkluderer ti land. Dette er et teknisk-industrielt kulturminne som viser målepunkter i flere land og hvor formålet var å måle jordens krumning.

Hva betyr det å stå på verdensarvlisten?

Simon Unesco3For et sted er status som verdensarv det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få. Det er selvfølgelig noe vi er stolte over. Som innbygger i en kommune på listen innebærer det et ansvar for å sikre verdensarvstedet for ettertiden. Verdensarven er også en merkevare med stor tiltrekningskraft innen reiselivet. Det har vi merket godt her i kommunen. Det har også resultert i en utfordring i forhold til det å bevare stedet som verdensarv. Den problemstillingen gikk jeg nærmere inn på i forrige blogg. For oss som bor i Geiranger innebærer ikke verdensarvstatus en ny form for vern av vår vakre fjord, men det gir et ekstra kvalitetsstempel og en eksklusiv internasjonal status. Derfor betyr en plass på listen at det må foretas gode og fremtidsrettede lokale verdivalg for areal- og ressursbruk. Dette er viktig slik at man i fremtiden ikke ødelegger kulturverdiene, og har en forvaltningsplan som viser hvordan arven skal tas vare på. Det er derfor viktig at alle vi som bor her ved Geirangerfjorden er oss dette bevisst og tar vare på det vi har samtidig som vi bor og arbeider i verdensarven.

Simon Unesco2

Utfordringer med færre yrkeskolleger

Jeg har valgt å bosette meg i Geiranger i en vestlandskommune med mye storslått natur. Fra tidlige tider har det betydd at mange har livnært seg fra naturens side og gjennom jordbruk. Selv så havnet jeg jo i denne kommunen etter oppvekst i hovedstaden, da jeg arvet en gård her. Jeg har alltid ønsket å bosette meg på en gård så det passet jo fint for meg. Geiranger har alltid vært en landbruksbygd, men også et populært turiststed.

Geiranger

Nå leser jeg i avisen at mange er bekymret for at mange bønder velger turismen i stedet for gårdsdriften. Etter noen år vet jeg jo at landbruk er hardt arbeid, og mer en livsstil enn et yrke. Ut fra det kan jeg skjønne at en del av mine tidligere yrkesbrødre har valgt en enklere hverdag med sikker inntekt, fast ferie og fri i helgene. De som slår alarm om at landbruket i Geiranger stuper og at bøndene heller satser på den innbringende reiselivsnæringen, er politikere og reiselivsnæringen selv. I avisen står det at det går skremmende raskt nedover med landbruket her i Geiranger. Faren i dette ligger blant annet i at færre dyr som sau og geiter på utmarksbeite, fører til at vår verdens-kjente turistbygd står i fare for å gro igjen. Derfor behøves det flere og ikke færre beitedyr for å ta vare på utsikten som er så viktig for turismen og Geiranger. Geirangerfjorden har jo vært sammen med Nærøyfjorden på den prestisjetunge listen over verdens kultur- og naturarv siden 2005.

Dette har jo naturlig nok medført at turismen bare har økt.

Geiranger2Nå er faren av dette, eller skal man heller si resultatet, at økt turisme fører til at bygden gror igjen. Det i seg selv er jo en fare for statusen som verdensarv. Noe av grunnlaget for tildelingen av denne statusen henger jo nettopp sammen med at landbruksarealene og kulturlandskapet blir benyttet og holdt vedlike. Mange mener at det er helt avgjørende med et aktivt landbruk for at man skal klare dette.

Det vil jo på en måte være en skjebnens ironi at verdensarvstatus først fører til økt turisme, derette færre vedlikeholdere av kulturlandskapet og tilslutt setter hele stausen i fare fordi landskapet gror igjen. Det vil ikke jeg og vi som bor her i Geiranger at skal skje. Er resultatet av dette flere beitedyr og noen flere bønder i bygden, vil det glede meg. Det å være bonde kan jo som kjent ofte være et ensomt yrke. Skulle et krafttak for å stoppe gjengroingen føre til at jeg får noen flere yrkesbrødre som jeg kan dele utfordringer og erfaringer med, så er det ikke mye som vil gledet meg mer.

Geiranger1

Hva er egentlig TTIP?

I det siste har jeg lest og hørt mer om noe som kalles for Transatlantic Trade and Investment Partnership, eller TTIP på kort. Dette er en handelsavtale som USA og EU driver og forhandler om akkurat nå. Denne avtalen skal visst gjøre det lettere for EU og USA å bedrive handel med hverandre, og fjerne eventuelle hindringer i handelen.ttip, norsk landbruk, simongard.no

Grunnen til at jeg har bitt meg merke i denne avtalen, er at den kan påvirke norske landbruk. Norge er som kjent ikke med i EU, men med i en handelsavtale kalt EØS. Og når nye direktiv og regler blir implementert i EU, kan de også påvirke EØS-avtalen. Norsk konkurranseevne kan også bli dårligere, i forhold til eksport til USA og Europa. For hvis vi da må innføre amerikanske tilstander i vårt landbruk, som kanskje kan påvirke helse og sikkerhet, og da tenker jeg på matsikkerhet. Amerikanerne har en helt annen holdning hva man putter i maten, og hva slags mat man putter i munnen.

Men det viktigste er at norsk jordbruk kan bli truet ved at nesten alle jordbruksvarer i EU vil ha null-toll, dette vil da bety at dette kan være veldig vanskelig å bevare norsk jordbruk. Norge er jo en av de landene i verden med størst beskyttelse på jordbruk, og kanskje vi må slutte med dette hvis denne frihandelsavtalen blir innført?

Jeg forstår meg ikke så mye på politikk, og skal ikke late som jeg forstår så mye om denne avtalen. Men jeg følger allikevel nøye med, i frykt for at alt det jeg har brukt så lang tid på, her på gården, vil bli bortkastet.

Litt om økologisk jordbruk

Heisann!

Her på gården går det for det meste i ikke-økologisk jordbruk, det betyr altså at jeg bruker kunstig gjødsel og sprøytevernmidler, som roundup. Jeg prøver så godt jeg kan å være forsiktig med bruken av kunstige ting på plantene mine, men av og til er det nødvendig. Det er i alle fall det jeg har blitt fortalt gjennom alle år. Men er det egentlig det? Eller er det bare det at vi mennesker er blitt så avhengige av moderne ting, at vi glemmer at landbruket i gamle dager overlevde helt fint uten noen former for kunstig hjelp?

økologisk jordbruk, simongard.no

Jeg har den siste tiden tenkt mer og mer på å gå over til et økologisk jordbruk. Og ja, det kan defineres som et tapsprosjekt - men det å drive et lite småbruk kan ikke beskrives som noe annet enn et tapsprosjekt. Den jorda her er den eneste jorda vi har å leve på, og vi burde vel gjøre så mye vi kan for å sikre dens fremtid. Blant annet ved å drive med økologisk jordbruk og å minimere kjøttinntaket.

Økologisk landbruk handler om at man skal følge føre-var-prinsippet, altså at man burde tenke fremover. At jorda kanskje ikke tåler så mye belastning, og at man ikke burde sprøyte masse kunstige ting inn i jorda. Også må man jo også huske på at man dyrker mat som folk skal spise, og jeg kjenner jeg blir mer og mer skeptisk til å spise mat som er sprøytet full av roundup. Dette fordi jeg hele tiden leser nye skrekkhistorier om dette plantevernmiddelet. Og ifølge FN kan roundup fremkalle kreft. Ikke vet jeg, jeg er bare en enkel fyr som lever drømmen om et enkelt liv på landet. Jeg er ikke politiker eller forsker, jeg vet ikke hvor riktig påstandene er, men jeg føler jeg har et ansvar. Et ansvar for generasjonene som kommer etter meg, og et ansvar for å ivareta norsk landbruk og dens viktige historie.

Men så er det også det faktum at man må prøve å mette flest mulig mennesker på en gang, og ved økologisk jordbruk produserer man mindre mat, enn når man bruker kunstige plantevernmidler. Men det er ikke sånn at norsk landbruk akkurat flommer over av økologiske produkter, faktisk er det bare 5,6 % av den dyrka jorda i Norge som er økologisk. Men så er det jo noen som sier at dette ikke er sant, og at økologisk jordbruk metter flere mennesker. Neimen vet jeg hva som er riktig eller sant, men jeg tror man må følge magefølelsen. Og min magefølelse sier meg at det er lurt å være føre-var, og i alle fall gjøre sitt beste for at jorda blir bevart og at menneskene på denne jorda skal få leve bra, i flere generasjoner fremover.

Så jeg har tatt valget, jeg skal sakte men sikkert bevege meg mot økologisk landbruk. Hvordan jeg skal gjøre dette, og hvordan jeg skal finansiere dette, vet jeg ikke ennå. For å være helt ærlig, jeg vet ikke om mulighetene ligger der - det kan hende jorda hos meg har blitt avhengig av roundup og så videre. Tror at første steg jeg må gjøre er å organisere tankene mine, finne ut hva slags midler jeg bruker på plantene mine nå - og kanskje oppsøke noen andre bønder som driver med økologisk jordbruk. Vet ikke om det er så mange økologiske gårder her på Vestlandet, det kan hende jeg må ta meg en tur østover for å finne noen eksperter. Men en ting er sikkert, jeg skal i hvert fall prøve så godt jeg kan å utvikle en bærekraftig gård, hvor muligens generasjonene som kommer etter meg kan drive gården. Jeg vil oppdatere bloggen jevnlig om min vei mot et økologisk landbruk, det er bare å følge med.

Vår-oppdatering fra gården

Akkurat nå er det våronn på gang her på gården. Våronn er et kjent begrep for alle som er oppvokst på gård, de er den tiden av året hvor alle på gården må brette opp skjorteermene og bidra til at alt blir klart til dyrking. Hos meg er det mye som må gjøres, i alle fall siden jeg er alene om alt arbeidet. Alt må gjøres, pløying, gjødsling, jeg må fikse redskapene slik at de fungerer optimalt, fikse skigarden, og alt annet av planlegging. Kveldene brukes til å fikse selvangivelsen, som jeg ikke forstår meg på. Alt er helt annerledes når man er bonde. Jeg må ærlig innrømme at det er vanskelig å være bonde i dagens byråkrati. Alt skal rapporteres, jeg blir nesten gal av all denne rapporteringen. Jaja, som en liten påskjønnelse til meg selv har jeg bestilt en ferietur til Malta senere i år. Jeg har aldri vært der før, men bildene tilsier at dette er en koselig og idyllisk øy i Middelhavet, og at jeg kan finne ro og hvile, akkurat det jeg trenger når den verste arbeidsperioden på gården er over.

[caption id="attachment_59" align="alignnone" width="840"]Gammeldags våronn Gammeldags våronn[/caption]

Ellers er det ikke så mye annet å komme med, etter å ha gjort alt det jeg trenger på internett, må jeg komme meg tilbake til arbeidet ute. Det er ennå ganske kald ute, og frost om natten, så det krever mye energi å få gjort ting. Jeg håper alle der ute har hatt en fin start på våren, og at det begynner å bli varmere, hvor enn i landet du bor. Jeg legger til et lite bilde av Malta jeg fant på nettet, jeg får se på dette, og ha den turen som en motivasjon for det videre arbeidet.

[caption id="attachment_58" align="alignnone" width="489"]malta beach, screenshot, simongard.no En strand på Malta[/caption]

Litt om Geiranger

Hei! Nå har jeg bodd her i Geiranger en liten stund, og tenkte jeg skulle fortelle litt om livet mitt her i den vakre vestlandsbygden, og tenker jeg først skal starte å fortelle litt om mitt nye hjemsted. Stranda er navnet på kommunen, og Møre og Romsdal er navnet på fylket. Hvis du tar båten innover Geirangerfjorden, vil du finne Geiranger helt innerst i fjorden, på en fjelltopp. Faktisk står Geirangerfjorden på UNESCOs verdensarvliste, og har gjort det siden 2005. Dette er ikke rart, med tanke på at Geirangerfjorden er ufattelig vakker.

[caption id="attachment_46" align="alignnone" width="848"]Bilde av Geirangerfjorden Se på den flotte bygda mi![/caption]

Stranda er en liten kommune på Sunnmøre, med kun 4600 innbyggere, og grenser til både Sogn og Fjordane og Oppland. Selv om det er en liten kommune, har Stranda definitivt bemerket seg på landsbasis, ved at mange kjente varemerker blir produsert her, og at mange kjente nordmenn er herfra. Norges mest berømte pizza, Grandiosa, ble oppfunnet her. Ekornes har også sine røtter her, i lag med Stabburet. Når det kommer til berømtheter kan jeg opplyse om at selveste Are Kalvø tilbragte sine barndomsår her, og kanskje han hang med dokumentarfilmregissør Margreth Olin, som også kan skryte av Stranda som hjemsted. Jeg har ikke sett snurten av disse to ennå, men håper at når sommeren er her – at de vil kaste litt stjernestøv over bygda.

[caption id="attachment_48" align="alignnone" width="914"]Kartutsnitt av Geiranger Her ligger Geiranger[/caption]

Selve Geirangerfjorden er 15 km lang og tråler seg elegant nedenfor Sunnmørsalpene. National Geographic kåret faktisk Geirangerfjorden til den best bevarte UNESCO-landskapet i 2006. Det sies faktisk at det har bodd mennesker her siden 10 000 år siden, og noen har fortalt meg at forskere har funnet spor av bosetninger for 4000 år siden. Det bor folk her, og mange driver gård. Det blir ikke så kaldt om vinteren, så det er faktisk helt mulig å dyrke frukt og bær her, hele året. Men det er nok turismen som er hovedinntektskilden for folk her. Hurtigruten passerer jo her, så det er mange turister som får oppleve dette fantastiske stedet. Noen gårder ligger såpass bratt til at man må bruke stige for å komme seg dit! Jeg trives i alle fall veldig godt her, og kjenner ikke på noe storbysavn. Selv om jeg skulle ønske Bislett kebab leverte mat hit, av og til.

[caption id="attachment_47" align="alignnone" width="848"]Bilde av Geirangerfjorden Man blir aldri lei av å se på denne utsikten[/caption]

Akkurat nå driver jeg og gjør gården klar til å vårdyrkingen, frosten er borte, så jorda er klar til å ta imot det som er av planter og vekster. Ellers har jeg litt dårlig internettilgang her, og det samme gjelder mobildekningen – men jeg har fått nyss om at det skal forbedre seg. Jeg håper dere alle har hatt en flotters påske, og at varmen kommer snart til dette flotte landet vårt.

/Simon

Et nytt prosjekt: Setra

Jeg tenkte at jeg idag skulle fortelle litt om mitt nyeste prosjekt jeg har satt i gang med. Her på gården, på samme måte som de aller fleste gårder jeg vet om har vi en seter som hører til. Den seteren som hører til min gård har dessverre stått helt tomt og ubrukt i lang tid og det er noe som er utrolig kjedelig å se på forfalle år etter år. Derfor tenkte jeg at det var på tide å ta dette i mine egne hender, nå som det faktisk kun er opp til meg å få setra oppe å gå igjen.

Setra har mange gode minner i seg, og dette er utrolig viktig for meg å ta vare på. Huset er fortsatt fylt opp med gode minner som alle besøkende har lagt igjen. Dette er både bilder som er tatt i løpet av feriene våre der og ulike gjenstander kjøpt fra nærbutikker, loppemarkeder og andre steder. Det er denne merkelige blandingen av gjenstander fra alle disse stedene som har gjort setraen til det den er idag og dette skal selvsagt bli. Dermed skal jeg ta ut noen av disse tingene og bringe dem tilbake til live ved hjelp av litt oppussing, maling, beising og sandpapir. I tillegg skal alle bilder inn i nye rammer. Det største prosjektet er derimot at hele setra skal males både på utsiden og på innsiden samtidig som både vinuder og dører skal oppdateres. Det er nemlig en del trekk i setra, noe som absolutt ikke er noe hyggelig å være inne i når det er full storm utenfor. Dette skal bli et hyggelig sted å tilbringe noen koselig dager i igjen, akkurat som det var før.

Her på gården

Det går sakte men sikkert mot vinteren, også her på gården. Derfor tenkte jeg at jeg kunne komme med en aldri så liten oppdatering om hvordan ting står til her på gården og hva som er på gang. Det blir vel kanskje heller ikke noen oppdatering da dette ser ut som blir min første lille oppdatering om hverdagen her på gården. Så da passer det vel kanskje bedre å introdusere gården for dere og ønske dere alle velkommen!

Min hverdag som gårdseier

Når jeg først tok over denne gården var det selvfølgelig mye hjelp å få i begynnelsen. Denne hjelpen kom fra både familie, venner og naboer som gjerne ville hjelpe til med å få meg i gang. Nå har jeg derimot insett at det er på tide å begynne å klare seg selv og komme seg gjennom hverdagen helt alene. Faktisk hadde jeg min aller første dag alene på gården for et par dager siden og det gikk strålende! Jeg hadde selvfølgelig ikke klart å komme meg gjennom det om det ikke hadde vært for all hjelpen, alle tipsene og opplæringen jeg fikk i forveien. Så til de som har hjulpet meg siden jeg tok over gården vil jeg gjerne si takk til. Dagen min på gården starter som regel før sola har rukket å stå opp og jeg er inne på fjøset mellom kl5 og kl6 på morgenen hver eneste dag. Det å være en bonde på en gård er nemlig ikke noe mandag til fredag jobb, dette er en jobb som man rett og slett lever for og har 7 dager i uken og 24 timer i døgnet. Gården skal holdes vedlike, dyr skal mates, stelles med og holdes friske. Det er utrolig mye jobb og lange dager, men jeg kan virkelig ikke si noe annet enn at jeg elsker det.

Min første bok

Jeg har i lang tid hatt noen tanker rundt det å skrive en bok, en bok om meg selv, om familien min og alt som omringer meg. Det er til og med flere i familien min og venner av meg som har støttet opp under denne ideen, noe som bare gir meg enda mer lyst til å prøve meg på et slikt prosjekt. Men gang på gang ender jeg opp med de samme tankene, nemlig om hvem som kan ville ha lyst til å lese en sånn bok? skrive bok gård inspirasjon Boken vil selvfølgelig ha mye innhold som handler om gårdsbruk og de ulike opplevelsene en kan ha ved å drive og bo på en gård. Dette er både fine opplevelser, tunge opplevelser og ikke minst opplevelser man vil huske for resten av livet. Jeg prøver å tenke på at en sånn bok kanskje vil være en in inspirasjon til noen andre der ute som har en drøm om å bo på en gård og drive det alene (med god hjelp av venner og familie..). Jeg vet at jeg noen ganger skulle ønske at det var noen som hadde skrevet en lignende bok før jeg bega meg ut på dette eventyret. Det finnes riktignok kanskje noen sånne hjelpebøker der ute, men kanskje en med en litt mer personlig vri på det hele hadde vært mer passende for meg. Uansett så skriver jeg dette til dere der ute i håp om at jeg vil få noen tilbakemeldinger om hva jeg bør gjøre. Hadde noen av dere synes det hadde vært spennende eller interessant med en bok om livet på en gård? Jeg kan legge inn ulike tips om dyr, generelt gårdsbruk, fylle boken med bilder av hva jeg holder på med og andre ting. Så det er virkelig bare å komme med eventuelle forslag dere har og selvfølgelig en tilbakemelding på om det her er en god ide eller ikke.