Her kommer en liten oppdatering fra gården midt i Unesco’s verdensarvliste. Som jeg antydet i forrige blogg så ble påsken en svært så aktiv høytid. Jeg fikk imidlertid spist en bedre middag bestående av et deilig lammelår. Og den sør-afrikanske rødvinen smakte helt fortreffelig til. Ellers ble det en skikkelig arbeidspåske med full fart og lite søvn. Lammene kom til verden som perler på en snor, og alt forløp uten dramatikk av noe slag. Det synes jeg var helt alright. Alltid godt når det ikke blir noen ekstra utfordringer i en allerede hektisk periode.
For tiden er de små lammene inne i sauefjøset sammen med mødrene sine. Der vil de fremdeles være i noen uker fremover før de slippes ut på beite. De må være inne til gresset har vokst nok på engene slik at de kan beite litt der i noen uker. Før de fraktes til fjells på sommerbeite. Det siste irriterende snefallet forsvant fort, og jeg har vært ute og gjødslet beitene slik at gresset får ekstra næring, og dermed vokser og blir grønt og saftig raskere. Det å gjødsle engene er en del av våronnen, og den er nå godt i gang. Som jeg har skrevet om tidligere er det vanskelig å planlegge våronnstarten, men i år er vi sånn ca i rute. Ikke en tidlig vår, men heller ikke en sen vår.