I forrige blogg skrev jeg litt om alt arbeidet som skal gjøres på gården når det endelig blir vår. Jeg fortalte om alt arbeidet som følger med våronnen. Om at det både skal plantes og såes i jorden, og at dyrene som stort sett har vært inne hele vinteren, slippes ut på både innlands- og utmarksbeite. Jeg fortalt også at man på grunn av naturgitte forutsetninger basert på været, aldri helt vet når det blir våronnstart. En ting jeg ikke kom inn på er at våren også er hektisk på grunn av at det plutselig blir mange flere dyr på gården. Våren og april måned er nemlig også tid for lamming.
For de som ikke er så inne i dette med dyr og gårdsdrift så betyr lamming at hunnsauene eller søyene nedkommer med barn eller lam. Det kalles for lamming. Dette krever mye arbeid i forbindelse med forberedelser til lammingen samt tid i sauefjøset under selve lammingen. Med mange søyer blir det mange lam. Gode rutiner er viktig for at lammingen skal gi et best mulig grunnlag for en god produksjon. For en saueprodusent er lammingen en krevende periode med mye arbeid, lite søvn og mange utfordringer som en må ta stilling til. Sauene skal følges opp og behandles godt hele året, men dette er ikke minst viktig den tiden søyene går drektige. Da er god hygiene, godt miljø i fjøset og minst mulig stress viktige tiltak for at dyrene skal holde seg friske. Da er det også største sjanse for at de fleste lammene fødes levende og friske.
Forberedelser til lammingen
Før lammingen er det også viktig å vaksinere sauene. Dette er viktig for å gi lammene best mulig utgangspunkt for en frisk og sunn start på livet. Søyene vaksineres og det kalles på fagspråket for aktiv immunisering. Lammene som drikker råmelk fra søyene blir deretter passivt immunisert. Dette skjer gjennom at søyen danner antistoffer som igjen skilles ut i råmelken. Denne immuniteten hos lammene varer bare for en viss periode, så de må også vaksineres ganske kort tid etter fødselen.
En søye har to spener og da er det mest praktisk med to lam, men de kan få både tre og fire lam. Da må det tenkes adopsjon til søyer som bare får et lam. Eller de blir såkalte kopplam, som får melk på flaske. Det kan være svært store forskjeller i antall fødte lam mellom ulike besetninger. Disse forskjellene kan skyldes ulik fôring fra innsett og gjennom parringstidena samt beiteforholdene gjennom høsten. Hvilken sauerase man har spiller også en rolle. Noen raser får flere lam i snitt enn andre raser.
Under selve lammingen er det viktig at lammene kommer ut før de begynner å puste. Undersøkelser viser at de lammene som dør under lammingen dør fordi de begynner å puste før de kommer ut av søyen eller fosterposen, eller av ribbensbrudd. Det viser seg også at de fleste av lammene som begynner å puste før de er ute, er i kull med tre eller flere fostre. Derfor er det viktig å overvåke lammingen, og gripe inn om det for eksempel har gått mer enn ti minutter siden det forrige lammet kom ut. Hvor mange lam hver søye går drektig med finner man ut med fostertelling. Tidsfaktoren er viktig så man må ha god oversikt over dette og være på plass.
Som man skjønner blir det lite tid til søvn og hvile når alle søyene begynner å lamme til mer eller mindre samme tidspunkt. Da er det hektisk og går i ett, men det er verdt det når man ser alle de glade lammene som slippes ut på beite etterpå.
